Om plassen Huth:

Den eldste bebyggelsen her stammer antagelig fra omkring år 1850. Stedsnavnet henger selvsagt sammen med fortet Huth på holmen tvers over sundet, som igjen har navn etter den kjente general Wilhelm von Huth. De første av de personer som omtales nedenfor har antagelig bodd på Huthholmen, selv om de i kirkeboken bare kalles Huth.

Den første som med sikkerhet vites å ha bodd på Huth er nedennevnte Hans Larsen. Daniel Knudsen Huth (f. ca. 1754) døde i 1807. Hans barn må vel være den sjømann Hans Danielsen Huth som i 1806 ble gift med Ellen Bårdsdatter Trosvikstranden, samt Marthe Danielsdatter Huth som i 1805 ble viet til styrmann Jon Nielsen Skydsnes (1764 - 1844) fra Avaldsnes. I 1807 kalles sistnevnte for Jon Nielsen Huth. Han døde som skoleholder på Trara i Glemmen. Hans kone Marthe Danielsdatter døde på Nygårdsgrunn 60 1/2 år gammel i 1844.

Niels Pedersen Vestby bodde på Huth om lag 1810 - 20. Hans kone het Marthe Olsdatter. De hadde en datter Maren (f. 1816). Lars Knutsen, gift med Maren Olsdatter, bodde på Huth da deres barn Karen Tomine ble født 1827. En sønn var nedennevnte Hans Larsen. Hans Jonsen Huth døde 45 år gammel i 1866.

Gammelt bilde fra strandstedet Huth på Kråkerøysiden av Huthesundet. Bildet er antakelig fra først på 1900-tallet og viser i forgrunnen det stedet som sies å være det opprinnelige Huth med den store gamle sjøbua t.h. og våningshuset i fjellet ovenfor. Lenger bak det hvite huset som styrmann Isak Sundene satte opp rundt 1860 og som fortsatt ligger der, men noe ombygget. Foto fra Kjell Huth.

Hans Larsen Huth (1823 - 1897) kom deretter til stedet. Fra ham nedstammer den slekt som senere har bodd der like til i dag. Hans Larsen skal etter familietradisjonen være født på Huthholmen, hvor faren var vaktmann. Selv var Hans jakteskipper og fraktemann. Han kom til Huth omkring midten av århundret. Grunnbok fikk han av Jacob Rød i 1857. Hans kone het Ellen Jonsdatter (f. 1822). De hadde mange barn. Sønnen Hans Peter Huth (f. 1858) ble skipper og reder og flyttet til byen, mens en annen sønn Olaf Huth (1860 - 1921) overtok fedrenehjemmet, der han bodde som kystlos eller kjentmann.

Hans sønn smed Einar Huth ble så eier av stedet, hvor det i mange år har vært drevet smie, bensinstasjon og opphalingsslipp for småbåter. Av Hans Larsens øvrige barn ble en datter Josefine Laurine (f. 1852) gift i 1875 med sorterer Christian Henriksen fra Fredrikstad og en annen datter Olava Henriette (f. 1850) i 1876 med matros Hans Olaus Olsen fra Onsøy. Olaf Huth ble gift i 1882 med Emilie Larsdatter fra Tune. Videre var det en sønn Reinert (f. 1861) som ble sjømann.

Slepebåten Lom er på tur med en søndagskole på slutten av 1930 tallet. Bak sees Fred Olsen sine båter i opplag på Ålebukta og gammel bebyggelse på Hutholmen. Bilde fra: Taubåtfart på Glomma.

På Huth bodde det sjøfolk og fraktemenn, senere også loser. Straks syd for det gamle huset på Huth lå et lite sted som ble kalt Vollen, også det etter festningsanlegget. Enda lenger syd på Huth lå Ommen eller Vannmannsstua. Her bodde i seilskutetiden Arne Olsen som ganske enkelt ble kalt vannmann fordi han livnærte seg ved å ro rundt på havnen og selge drikkevann til skutene. Vannkilden var en stor brønn han hadde på egen eiendom.

Vannmannstua ved Huth. Her bodde vannmann Arne Olsen fra omkring 1860. Han leverte vann til seilskutene fra egen brønn.
Foto fra Kråkeøyboka 1957.

Om Sagabakken:

Helt nord på holmen, i den skråningen som senere kaltes Sagabakken, lå fra omkring midten av forrige århundre et par små stuer, hvor det bodde noen sjøfolk og ballast-trillere før sagbruket ble reist. Det dreiet seg her om festetomter under Rød. En av de første som slo seg ned der, og en særpreget skikkelse på stedet, var gamle Olaves Christiansen ballast-triller, født i Fredrikstad 1814. Han døde i 1888 som sagarbeider. Hans enke Ellen Johansdatter (f. 1841 i Skjeberg) overlevde ham med mange år. Hun ernærte seg ved fiske og var til stadighet å se ute på Huthesundet i sin lille farkost. Deres etterkommere bor ennå på stedet (slekten Olavesen). To andre småstuer i Sagabakken tilhørte i 1870-årene «Ola Ekebygger» og «Andreas Sundrer» (meddelt av August Nielsen) .


Røds Brug slik Erling Andreassen har skildret det i et av sine malerier. I Sagabakken (t.h.) som fører fra brygga opp i Fjella sees noen av de beskjedne gamle stuene som trolig tilhørte den eldste bebyggelse på stedet. I dag er dette, delvis, nedstigningen av Fjellveien. Foto av Erling sitt maleri: Knut W. Engebretsen.

Kilder:
- Kråkerøy – en østnorsk kystbygd 1957.
- Gård og grunn på Kråkerøy 2005.