Om Ballastholmen:

Denne gamle strandplassen daterer seg fra 1700-årenes begynnelse. Den omfattet vel opprinnelig så å si hele Rødsholmen, men bebyggelsen har visstnok alltid ligget nord på holmen. I den senere tid er plassen gjerne blitt kalt Holmeløkka, men på 1700-tallet var navnet Ballastholmen. Husene eides av plassfolkene. For bruken av jorden svarte de årlig en mindre avgift til Rød vestre. Først i 1875 ble plassen særskilt skyldsatt, nemlig med 1 ort og 7 skillings skyld med vannrett (23 skilling uten vannrett).

Samme år solgtes en del av bruket (11 skilling) til Røds Brug. Jens Michaelsen (d. 1879) var den siste som drev gårdsbruk på plassen. Av enkens dødsbo solgtes eiendommen i 1911 til J. N. Jacobsen & Co. A/S for kr. 11 000, og fra dette selskap ble det i 1919 utstedt skjøte til A/S Standard. Eier fra 1953 var A/S Fredriksstad mek. Verksted.

Bruket er nå en industrieiendom. Beboerne på Ballastholmen har visstnok ikke vært egentlige husmenn, men nærmest hva vi kaller strandsittere. De betalte sin årlige avgift, men har neppe gjort pliktarbeid. De satt ofte relativt godt i det, var håndverkere eller sjøfolk, ja, den siste av dem var endog skipsreder og litt av en storkar vest på øya.

Jens Toresen Ballastholmen er den første vi møter på plassen. Han var født om lag 1661 og døde i 1739. Hans kone, hvis navn ikke nevnes, døde 67 år gammel i 1735. Jens er muligens den aller første som har slått seg ned på stedet. Noen husmannsplass eller strandsitter nevnes ikke under Rød i matrikkelen av 1723, så det er sannsynlig at plassen er ryddet i slutten av 1720-årene eller der omkring.

Jacob Andersen sies i 1762 å være husmann under Rød. Han har antagelig bodd på Ballastholmen, skjønt det ikke uttrykkelig sies. Hans kone het Anne Jensdatter, og hun kan vel kanskje ha vært en datter av den forrige beboer på plassen. Muligens er Jacob Andersen identisk med den senere Jacob Buvig på Åsgård.

Peder Evensen (1733 - 1785) bodde i 1760-årene på plassen. Hans kone het Karen Andersdatter (1731 - 1799). Deres barn var Christian (f. 1763), Boel (f. 1763), Agnete (f. 1765), Jacob (f. 1767) og Anders (f. 1776). Jens Ballastholmen nevnes i 1772. Han synes å være identisk med den Jens Sebjørnsen som senere kom til Åsgårdstranden. Hans kone het Ellen Eriksdatter.

Halvor Bårdsen bodde på Ballastholmen fra 1770-årene og utover til om lag 1790 da han flyttet til Langøya og ble strandsitter der. Christian Pedersen (f. 1763) bodde på plassen fremover til begynnelsen av 1800-tallet. Han ble gift 1798 med Maren Wilhelmine Andersdatter (f. 1775). Deres barn var Karen (f. 1800), Boel Maria (f. 1806) og Peder (f. 1811). Christian var sjømann og seilte som matros. Han fikk skjøte på husene på plassen for 99 daler den 8. juni 1798 av sin mor Karen Andersdatter.

Som en halvøy omgitt av Hølen i forgrunnen og ellers av Floa og Vesterelvens utløp lå engang de store planketomtene til Røds Brug. Før brukets tid var området ballastplass for seilskutene. Bildet er trolig fra 1890-tallet og tatt fra Åsgårdfjellet. I dag er en stor del av det som den gang var Hølen oppfylt og forvandlet til fast grunn. Foto hos Knut W Engebretsen.

Husene besto i 1785 av et våningshus med bislag foran døren. Huset hadde stue på midten, et lite kammers i syd og kjøkken i nord. Videre fantes bryggerhus med håndkvern, et huggeskjul, lade og fjøs samt en brygge.

Niels Brede Brandt het den neste eier. Han var født ca. 1794 og døde i 1826 (druknet). Han var ikke her fra bygda. Han seilte til sjøs som styrmann. Etter hans død fikk enken, madam Mette Holgersdatter Brandt, auksjonsskjøte på husene for 64 speciedaler 20. oktober 1826.

Jacob Lind (f. ca. 1793) kom deretter i besittelse av stedet, idet han i 1828 giftet seg med enken Mette Holgersdatter. Lind var skomaker. Heller ikke han var født her i bygda. Allerede i 1833 solgte han husene igjen, nemlig til Michael Larsen for 50 daler. Michael Larsen var visstnok kommet fra Tune. Han overdrog i 1848 halvdelen i husene til sin sønn Jens Michaelsen. Prisen var nå kommet opp i 300 daler. Den annen halvdel fikk Jens i 1852 mot føderåd til faren. Jens Michaelsen (1816 - 1879) var skipper og småskipsreder. Han var gift med Henriette Hansdatter, født på Tjømø ca. 1819.

Av deres mange barn kan nevnes Emilie, Hanna, Jetta, Hilda, Anton, Marentius og Olaf. En bror av Jens var vel den matros Peter Michaelsen som i 1847 ble gift med Inger Sophie Jensdatter (f. ca. 1823) fra Seiersten. Av Jens Michaelsens barn ble datteren Jetta (f. 1852) gift i 1878 med sorterer Gustav Hansen. De flyttet til Kristiansand i 1890. Søsteren Jensine (f. 1856) ble gift i 1874 med arbeidsmann Peter Fredrik Coldevin Rosenvinge fra Fredrikshald. Broren Olaf (f. 1862) ble gift i 1890 med den svenskfødte Alma Sofie Hansdatter og kalles da styrmann. Anton (1854 - 1897) ble likeledes styrmann. På Ballastholmen holdtes i 1865 1 ku.

Da Jens var død, ble eiendommen utlagt enken for kr. 4 000. Senere kom den, som foran nevnt, i industribedriftenes eie, og dermed var Ballastholmens tilværelse som husmannsplass og strandsete ute av sagaen. Det gamle våningshuset har stått i uforandret skikkelse like til det siste, men jordveien — Holmeløkka — har ligget brakk siden lang tid tilbake.

Store deler av Rødsholmen/Ballastholmen er i våre dager tett bebygget med bolighus. Det begynte i Bukta helt nord på holmen da sagbruket ble anlagt her i 1874 og fortsatte etter hvert også høyere oppe i Fjella, som området i dagligtale ble hetende. Sagbruket ble endelig nedlagt i 1919, men som stedsnavn var betegnelsen Røds Bruk fortsatt i bruk lenge inntil det ble avløst av det mer «tidsmessige» Glombo, som i dag er vel innarbeidet. Om folk og bebyggelse i dette området står det mye å lese i Svein Skahjems hefter som er utgitt om nettopp dette tema. I etterkrigstiden er også søndre del av Ballastholmen, der det i sin tid var militære festningsanlegg, blitt gjenstand for boligbygging og er i dag for en stor del tettbebygd villaområde.

Om Nyborg:

Der hvor vi i dag finner en moderne industribedrift, lå den tidligere husmannsplassen Nyborg. Navnet Nyborg finner vi igjen på dagens kart. Det er antagelig få som vet bakgrunnen til navnet og at det en gang lå en husmannsplass med det navnet. Allerede i 1666 er plassen nevnt. Da bodde Lars Larsen (f.ca. 1616) der og hans sønn Christoffer (f.ca. 1648). Alt før 1700 ble plassen fraflyttet og lå i lang tid øde. Ut fra maleri fra slutten av 1800-tallet kan det se ut som om det da igjen bodde folk på Nyborg. I folketellingen fra 1900 ser vi at det bodde ni personer på Nyborg.

Det var Syver Mikkelsen (f. 1844), tømmermann, Aksel Olausen (f. 1868 i Sverige), stenhugger, hans kone Hedda Hansdatter (f. 1858 i Sverige) og deres barn Hilda Olava Olausen (f. 1884), Hans Olausen (f. 1892), Marie Olausen (f. 1895) og Ole L. Olausen (f. 1886). Alle var født i Sverige. I tillegg bodde Ole Nilsen (f. 1845 i Asker), smed og og hans kone Karen Nilsen (f. 1850 i Sverige) på Nyborg.

Ti år senere bodde det ni andre personer på "Nyborg Plads". Det varJohannes Andersen (f. 1849 i Sverige), gårdsarbeider, og kona Marie Johansen (f. 1863 i Sverige). De hadde barna Edvin Andersen (f. 1895), Anker Hansen (f. 1897), Hans Kr. Hansen (f. 1899), Jonette Andersen (f. 1901), Anna Elise Andersen (f. 1903), Rikard Andersen (f. 1905), og Astrid Emelie Andersen (f. 1907). Det er den familien som er beskrevet som femte familie annet sted i boka. Da støperiet ble anlagt i 1916, ble antagelig husene på Nyborg overtatt av bedriften. Svein Skahjem kan huske at det bodde en familie der da han vokste opp.


Kilder:
- Kråkerøy – en østnorsk kystbygd 1957.
- Gård og grunn på Kråkerøy 2005.
- Langøya - et sted på Kråkerøy 2012.