Om Kallera:

Dette var en gammel husmannsplass som antagelig er ryddet om lag år 1700. Den kalles i 1723 ”gl. oprøddet”. Som husmannsplass ble Kallera visstnok nedlagt i 1870-årene. Etter den har det bodd fiskere på stedet. Anders Pedersen (1663 - 1743) var husmann her til sin død. I 1723 sådde han 1/4 tønne havre. Han hadde en sønn Peder. Peder Andersen (1721 - 1773) ble gift i 1747 med enken Oleane Olsdatter. Peder bodde bare en kortere tid hjemme på plassen. Senere flyttet han over til Vaterland, hvor han så bodde til sin død. Hans barn var Anders, Ole og Maren Kirstine.

Hans Larsen (1718 - 1783) brukte deretter plassen. Hans kone var Katrine Andersdatter (1731 - 1807). Deres døtre var vel Marthe, som i 1783 ble gift med Ole Andersen, og Sønni som i 1778 ble gift med Christen Andersen av Borge sogn. En Ole Erichsen Kjølstad døde på Kallera i 1784, 78 år gammel. Ole Andersen (1753 - 1831), formodentlig foregåendes svigersønn, fikk feste på Kallera 4. mai 1797 mot årlig avgift 7 daler. I virkeligheten hadde han trolig brukt plassen allerede fra Hans Larsens død i 1783.

Ole var sjømann og seilte som matros. Han ble gift i 1783 med Marthe Hansdatter (1754 - 1834). Deres barn var Olea Maria (f. 1784) og Anne (1792). Olea Maria ble gift 1816 med styrmann Ole Jensen Lunde. Hun døde på Trosvikstranden i 1854. Anne ble gift i 1822 med Haaken Stillaugsen. Cornelius Audensen (f. 1780) fra Holme bodde en kortere tid på Kallera ved begynnelsen av 1800-tallet, således i 1807. Han flyttet senere til Femdal.

Haaken Stillaugsen (1791 - 1863), visstnok sønn av Stillaug Haakensen Berget under Trosvik, ble gift til Kallera med Anne Olsdatter (1792 - 1857). Han kalles ved sitt giftermål matros. Han hadde barna Tore Martin (1823), Stillaug Olaus (1825), Henrik (1829), Helene Andrea (1831) og Johanne (1834). Matros Tore Haakensen ble gift i 1856 med Karen Olsdatter. Broren Henrik overtok plassen. Johanne døde ugift i 1894. Henrik Haakensen (f. 1829) fikk seg ved skiftet etter faren i 1863 overdratt plassen for 190 daler. Henrik kalles i 1865 sjømann og husmann med jord. Han ble gift med Karen Audensdatter (f. 1845) fra Onsøy.

Eldre bebyggelse fra Kallerabukta der det hadde bodd husmannsfolk helt fra 1700-årene. Foto: Fjellanger/Widerøe.

Antagelig i 1880-årene ble plassen nedlagt, og i 1894 heter der at grunnleien var falt bort. Jorden hører nå under Holme b.nr. 2. På Kallera fikk i 1884 Martin Hansen fra Tune skjøte av Johan Arnt Toresen, eier av b.nr. 5, hvorfra den nåværende bebyggelse er utgått. Martin Kallera var fisker og hadde flere sønner som også ble fiskere, bl. a. på Alshus. Karl Hansen overtok senere stedet (b.nr. 7).

Fra sist på 1890-tallet drev Cathinco Bang eksport av kubb fra den tomten (b.nr.2) på Kallera som Schwartz & Backer hadde sikret seg allerede i 1870-årene, men hvor det neppe foregikk noen industriell bearbeidelse av tømmeret før Bang var kommet inn i bildet. Han hadde tidligere drevet eksport av kubb fra Moum i Borge. I hans eiertid på Kallera ble det reist en mindre dampsag på stedet, Kaldera Dampsag. Allerede før første verdenskrig skal imidlertid virksomheten ha opphørt. Dog drev O. G. Lund, tidligere fullmektig ved Bjørnebys Brug, fortsatt eksport av trelast fra stedet fra 1913 (da bruket på Smertu ble ødelagt ved brann) og noen år utover.

Kalleraodden var slitsom å passere for folk som i rofarkost var på vei sydfra med kurs for byen. Strømmen kunne være kraftig, og også seilfartøy uten taubåt for baugen kunne få problemer. Alfred Jensen har skrevet om både roende og seilende i den forbindelse. Om slitet med å ta seg til byen i motstrøm og motvind med bare årene til hjelp, forteller Alfred han blant annet:

”Hvor mangen hård tørn hadde ikke Hvalerjentene her når de før i tiden rodde til Gamlebyen med fisk to ganger i uken. Kanskje de også hadde en kuling fra nord å ro mot oppover, og at vinden sprang vestlig eller sydlig til de skulle utover igjen om kvelden, så det gikk etter hin Hvalerkones ønske som under en slik hård rotørn sa: "Gud gi at vinden ville snu seg til vi skal hjem igjen". Alfred Jensen fortsetter: ”Kalleraodden var også en lei hindring for seiltidens fartøyer når de kom opp elven, idet de der hadde lett for å miste styringen og måtte ankre.”

”Jeg husker som smågutt at man hadde mye moro av en engelsk kullastet skonnert som lå i tre uker til ankers under odden og ventet på at strømmen skulle snu seg, slik som den gjorde i London-roveret. Det het siden mann og mann imellom: "Very long ebb", sa engelskmannen, "han lå i tre uker under Kalleraodden".»

Shell's tankanlegg på Kalleraodden. I dag er stedet utbygget med bolighus. Foto: 1959 Fjellanger/Widerøe

Omkring selve navnet Kallera og opprinnelsen til dette, er det mange som har fundert. Kan det ha med endelsen ”ra” å gjøre, så som for eksempel stedsnavnet Trara oppe på fastlandet? I gamle skriftstykker har det forekommet at stavemåten Kaldrag har vært brukt, og en og annen har antydet at det kanskje har henspilt på et kaldt drag i luften, nok ingen sjeldenhet vinterstid der ute på odden.

Ellers kan det vel også være nærliggende å peke på at sammensetningen kanskje kan være kald + lera, jfr. Fredrikstadlera som navnet på den vestre innseilingen til byen. Den kalde lera som navn på bukta utenfor Kallera kan være treffende nok når en tenker på hvor surt det kan ha vært å ferdes nettopp i strøket rundt Kalleraodden i motstrøm og nordavind en skikkelig vinterdag. På den annen side tyder dagens uttale av navnet på at det trolig likevel må søkes etter en annen navnetydning.

Her et kart fra 1799 (t.v.) som kaller stedet for Kaldrag, så nordadraget gjennom juvet her er nok muligens opphav til stedets navn. Her er også tegnet inn to stuer rett syd for Fuglevikbukta. Disse er nok tegnet inn ”på husk” og skulle vel vært på sydsiden av Kalleraodden.

Egne fotos fra Kallera 2017:

Kilder:
- Kråkerøy – en østnorsk kystbygd 1957.
- Gård og grunn på Kråkerøy 2005.