Om Kråkerøymannen:

Det som gjør boplassen ved Rødsmyra mer betydningsfull enn vanlig, er funnet av et mannsskjelett fra steinalderen. Skjelettet, eller Kråkerøymannen, som det nå vanligvis heter, kom for dagen bare 90 m fra hustuftene. (Da samledammen i Rødsmyra ble utgravd 1945.) Erling Johansen var med på denne jobben og hadde hele tiden tatt vare på ben av forskjellige dyr som lå i leiren fordi det var naturlig å se dem i sammenheng med boplassen oppe i skråningen. Undersøkelsen av de to nederste husene var nemlig kommet godt i gang da Kråkerøymannen ble funnet.

Rødsmyra-basenget graves ut i august 1945. Her ble Kråkerøymannen funnet. Foto fra Kråkerøy Historielags årbok 2014 / Egil Haraldsen.

Skjelettet lå nesten 4 meter dypt i ren blåleire. Det som er bevart av mannen, er skalletaket, underkjeven, alle de store benene i armer, hender, ben og føtter; deler av bekkenet og andre ben. Overkjeven var dessverre blitt spadd bort før man ble oppmerksom på funnet. Mannen har vært omkring 172cm høy, og er død i en alder av ca. 60 år. Av spesiell interesse er det store hjernevolum som skallen forteller om.

Det kan måles til 1852 cm3, mens gjennomsnittet for nålevende nordmenn ligger omkring 1450 cm3. Dette behøver imidlertid ikke å bety at mannen har hatt en overlegen intelligens; det er kvaliteten det mer kommer an på enn hjernens størrelse. Ved sin form viser skallen mange likhetstrekk med den kjente Cromagnon-typen som levde i Mellom-Europa under istiden. Denne langskallede formen er likevel ikke mer sjelden enn at vi også i våre dager kan finne paralleller til Kråkerøymannen.

Kråkerøymannens skalle og funn av hvetekorn fra boplassen ved Rødsmyra. Foto fra: Kråkerøy – en østnorsk kystbygd 1957.

Et viktig spørsmål i forbindelse med dette funnet er alderen. Allerede det tykke leirlaget som dekket skjelettet, forteller at det må være meget gammelt. Like ved mannen lå det imidlertid også ben av ku og okse, og det viser at han i hvert fall ikke kan være stort eldre enn hustuftene, for først da de var i bruk, kom disse husdyrene til Norge. Muslingene i leiren viser dessuten at det er en sen avleiring, etter alt å dømme fra slutten av steinalderen.

En eksakt datering på funnet kan vi først få når leiren er undersøkt mikroskopisk (pollenanalyse), men de holdepunktene som vi allerede har, viser at mannen antagelig er fra samme tid som boplassen ved Rødsmyra. Og da er det fristende å tro at han virkelig er en av beboerne derfra. Dette kan jo aldri bevises, men den nære beliggenheten og tidsforholdene gjør det meget sannsynlig.

Årsaken til at han lå i leiren skyldes rett og slett at han er druknet. Dette faktum skyldes trolig en tragedie som vi bare kan tenke oss til. Kanskje er mannen falt ut fra en båt, eller gått gjennom isen.  Den er lumsk utenfor bekkeos som her ved østsiden av Rødsmyra. Når det er lite vann i dammen kan vi ennå se rester av et og annet skall av rur (balanus) på bergveggen nord for pumpehuset.

I våre dager lever de ute i saltvannstrendene sør på Kråkerøy, de vi ser i Rødsmyra er minner fra det gamle sundet som mannen druknet i. Dyrebeinene som lå sammen med ham, stammer som nevnt fra ku, kalv og okse. Dessuten er det en del ben som ennå ikke er bestemt. 30 m lengre sørvest er det dessuten funnet et hundekranium. Det lå litt grunnere og er nok yngre.

Kulverten som ble laget for å få renere vann i Rødsmyra-bassenget ligger der fortsatt. Den går dessverre i oppløsning noen steder. Foto: Roger Kjellvik

Det interessante ved disse funnene er at de utelukkende viser oss enkelte deler av dyrene. Av mannen er jo så å si hele skjelettet bevart, i hvert fall hadde alle delene vært til stede i myra. Når derfor dyre-restene som lå like ved, bare representerer hode, føtter og enkelte av benene i selve kroppen, så kan det neppe være være dyr som er druknet sammen med mannen. Men hva er det da?

Som svar skal vi først nevne det faktum at dyrebeinene og mannskjelettet lå i slik kontakt med hverandre at de må stamme fra samme tid, så årsaken til at dyre-beinene er havnet på havbunnen, henger trolig sammen med mannens død. Dette gir vår fantasi anledning til å mane fram et lite tidsbilde av en mann som er druknet med sin proviant. Enten han nå har vært på vei hjem fra fastlandet eller skulle dra til en annen boplass, så er i hvert fall sundet i Rødsmyra blitt hans bane.

Vi kan ikke komme lengre enn til å drøfte dette som en ren teoretisk mulighet, men sammenholdt med kornfunnene er det ikke usannsynlig at tanken er riktig. I så fall har boplassen ved Rødsmyra vært grunnlagt på de samme erverv som fremdeles livnærer så mang en familie rundt kysten i Østfold. Vi har nevnt dette før, men la oss før vi forlater Rødsmyra, i hvert fall holde fast ved den kjensgjerning at vi alt for 4 000 år siden møter fiskerbonden slik vi kjenner ham helt fram til våre dager. Det gir vide perspektiver.


Damområdet i 2017. Foto: Roger Kjellvik

Overgangen mellom yngre stenalder og eldre bronsealder er hårfin rundt 1800 f.kr., så spørsmålet om epoke er fortsatt åpent!

Om Universitetet i Oslo's teorier:

En nyere teori om Kråkerøymannen fra Lene Melheim og anatomi-professor, Per Holck ved Universitet i Oslo tar vi med her. 

Et skjelett fra eldre bronsealder ble funnet på gammel havbunn like ved steinalderboplassen Rødsmyra på Kråkerøy i Østfold. Den såkalte Kråkerøymannen ble trolig drept av et sverdhugg som ødela ryggsøylen hans, da han var omkring 60 år gammel. Hodet ble funnet langt fra resten av skjelettet.

Hodeskallen til «Kråkerøy-mannen» ble funnet langt fra resten av skjelettet. I slike tilfeller kan både den arkeologiske utgravningen og analyser av selve skjelettet gi informasjon om bronsealdersamfunnet. Foto: Per Holck

Selv om Kråkerøymannen var velvokst, viser skjelettet spor etter stress og underernæring. Han har i tillegg hatt skeiv rygg (skoliose). Kanskje ble Kråkerøymannen, i likhet med et eldre skjelett fra Hitra, ofret i fjæra. Begge kan dermed tolkes som en form for ”myrlik”. Merkelig nok viser analyser at ingen av de to har livnært seg på havets ressurser. Selv om Kråkerøymannen mest sannsynlig ble drept av et sverdhugg i ryggen, har hodeskallen også spor etter et hugg. Ifølge anatomi-professoren Per Holck kan ikke mannen ha levd lenge etter dette hugget i skallen – skjelettet har nemlig ikke helet.

Kilder.
- Kråkerøy – en østnorsk kystbygd 1957.
- Norgeshistorie.no v/UIO.