Om Arisholmen:

Denne holmen har vært bebodd fra meget gammelt av, sikkert fra slutten av 1600-tallet og kanskje fra enda lenger tilbake. Det var priviligert gjestgiveri på holmen, og til dette knytter det seg mange minner og historier. Arisholmen bød også på en utmerket havn for småskuter, og her holdt således Tordenskjold til i sin tid. Beboerne var først leilendinger eller plassfolk under Lunde, men fra 1779 selveiere.

Hans Toresen er den første vi møter av stedets gamle beboere. Han var los likesom alle hans ettermenn skulle bli det. Han bodde her først på 1700-tallet. Rasmus Hansen (1702 - 1777) var foregåendes sønn. Også han var los. Han var først gift med Kari Eriksdatter og etter hennes død med Mari Stenersdatter Femdal. Rasmus hadde sønnen Tore og datteren Kari, gift med Auden Ellingsen Enhus. Ved skiftet etter Rasmus i 1777 var nettoformuen vel 92 daler, så noen egentlig velstand var det jo ikke, men likevel desidert bedre enn hos strandsittere flest.

Tore Rasmussen (d. 1778) bodde først en tid på Eidet som han festet i 1773. Han var dessuten eier av Randholmen. Arisholmen overtok han ved farens død. Han var gift flere ganger, først i 1750 med Johanne Knutsdatter Allerød, deretter i Hvaler 1759 med Katrine Pedersdatter Vauger, og endelig nevnes i 1773 som hans kone Ellen Hansdatter. Johannes Toresen (1754 - 1832) var fjerde generasjon på «Holmen», som stedet gjerne kaltes i dagligtale.

Han ble første selveier der, idet han 23. august 1779 fikk skjøte på holmen av Lundes eiere for 96 daler. Ved overdragelsen ble skylden satt til 11/4 skinn, idet hvert av Lundebrukene samtidig redusertes med 3/8 skinn. Johannes fortsatte såvel fedrenes tradisjoner som los som deres skikk å inngå flere ekteskap. Hans første kone het Oleane Larsdatter Rød (1758 - 1789), og med henne ble han gift i 1779. Deretter inngikk han i 1790 ekteskap med Olea Andersdatter Putten (d. 1805), og endelig på sine eldre dager giftet han seg igjen i 1805 med den unge Maria Hansdatter (1780 - 1866) fra Tjøme.

Johannes hadde en tallrik barneflokk, hele 15 i tallet, nemlig Maren (f. 1782), Tore (1785), Rebekka (1787), Hans (1790), Anne Kirstine (1793), Oleane (1794), Johanne (1796), Anne (1798), Rasmus (1799), Olea (1813), Andrea (1810), Jørgine (1817), Alexander, Johannes og Helene. Om barna vites at Andrea ble gift 1835 med los Olaus Olsen, Anne 1824 med los Anders Jacobsen Seilø fra Hvaler, Maren 1814 med los Jonas Jacobsen Seilø og Olea 1835 med styrmann Niels Olsen fra Nøtterø. Alexander Johannessen døde som ugift matros i Frankrike 1840.

Arisholmen i gamle kart. Henholdsvis 1800 og 1951. Det siste muligens Islandsk.
Kilde: Kartverket.

Olaus Olsen (1806 - 1858) fikk skjøte av Tore i 1841 på begge holmene for 200 daler. Ved skiftet etter ham, sluttet 11. april 1860, ble eiendommen utlagt enken for 1 200 daler. Olaus var gift med Andrea Johannesdatter Arisholmen (1810 - 1892). Selv var Olaus kommet oppe fra Forstaden. De hadde mange barn, hvorav datteren Caroline Marie i 1852 ble gift med fraktemann Anders Enersen fra Hurum. For øvrig sies det i 1865 å være følgende barn på Arisholmen: Mina (31 år), Thea (26), Lina (28), Emma (21), Hanna (19), Josefine (16) og Johannes (14). Av barna omtales Johannes og Emma nedenfor. Av de øvrige ble Hanna (f. 1847) gift 1875 med fraktemann Anton Abrahamsen fra Sarpsborg, Josefine (f. 1850) 1897 med rorskarl Edvard Bårdsen Trolldalen, og Lina (f. 1842) døde ugift i 1873. I 1865 holdtes 2 kyr og 1 sau på Holmen.

Johannes Olsen (f. 1849) var styrmann. Han fikk skjøte på eiendommen i 1880 av sin mor for kr. 3 000 samt føderåd. Han solgte imidlertid få år etter til sin svoger Anders Olsen fra Hvaler. Johannes var gift med Mina Jensdatter Bjørnevågen. Anders Olsen var los. Han ble gift med Emma Olausdatter og fikk i 1888 skjøte av sin svoger Johannes på dennes fedrenehjemmet og slo seg dermed ned der. De etterlot seg en datter Anna (f. 1876). Hun ble gift med styrmann Henry Olsen (f. 1875), og han overtok dermed gården. Arisholmen med Håholmen, Bukkholmen og Rispholmen ble først i 1924 særskilt skyldsatt og fraskilt g.nr. 32 b.nr. 1, 4, 5 og 6.

Ved skylddeling i 1941 ble en del av eiendommen atter delt, og det egentlige Arisholmen fikk g.nr. 32 b.nr. 41 og solgtes samme år av Henry og Anna Olsen til disponent Leiv Liaskar fra Oslo. I 1950 ble Anthon B. Nilsen & Co. Ltd. eier for kr. 67 500 og i 1956 Sarpsborg mek. Verksted A/S for kr. 130 000. Bebyggelsen er atskillig forandret. Holmen har i de senere år utelukkende vært benyttet som feriested. Arisholmen er i mange år nå eiet av kommune og fylkeskommune. Kråkerøy Jeger & Fisker forening driftet senere stedet. I 2017 drives utleie og vedlikehold av Maritime Center på Isegran.

Andrea Johannesdatter Arisholmen.
Foto: Kråkerøyboka 1957.

Nåværende hovedbygning skal være oppført i krigsperioden 1807 - 1814.
Det gamle vertshuset skal ha ligget på fjellet i forgrunnen. Foto fra Fredrikstad Museum.

Egne fotos fra Arisholmen 2017:

Kilder:
- Kråkerøy – en østnorsk kystbygd 1957.
- Gård og grunn på Kråkerøy 2005.