Om Berget og strandsittere:

Allerede på 1600-tallet fantes det en husmannsplass under Bjølstad, men først i det følgende århundre kan en tale om noen egentlig strandbebyggelse på stedet. Og like til henimot midten av 1800-årene var denne bebyggelse temmelig sparsom, det var først med industrialiseringen at en virkelig tettbebyggelse oppstod.

Imidlertid var nok Bjølstad allerede på 1700-tallet øyas tettest bebygde strøk, og selv om husenes antall ikke var imponerende, så bodde folk til gjengjeld ofte trangt, så strandsitternes flokk var ikke så rent liten likevel, og i hvert fall stor nok til at det er vanskelig, for ikke å si uoverkommelig, å gi en fullstendig og omfattende fremstilling av slekts og bosetningshistorien for Bjølstadstranden.

Det etterfølgende må derfor nærmest bli å oppfatte som momenter for den som eventuelt selv vil undersøke mer inngående om forholdene. Å ta med alle her på denne nettsiden vil være å trekke det for langt så vi nøyer oss med den eldste tiden.

”Halffuor paa Bierget” heter den mannen vi først møter på stedet. Han kalles i 1666 husmann under Bjølstad. Han var da en gammel mann, født i 1598. Sønnene var Ole, 28 år, Anders, 20 år, og Ellef, 22 år. Hvor plassen Berget har ligget vites ikke. Kanskje har den ligget ved Dalkleven eller et annet sted ved Bjølstadberget. I 1758 sees for øvrig Joachim Chr. Holm å ha fått auksjonsskjøte på ”Bjølstadberget”.

Tore Didriksen nevnes som husmann i 1720 og har vel bodd på Bjølstadstranden. Han var sønn av Didrik Bjølstad. I 1723 nevnes følgende strandsittere under Bjølstad: Cornelius Olsen, Elling Stenersen, Simen Klokker, Berthe Jensdatter Bennickmann, Haagen Pedersen og Anders Rasmussen. Simen Didriksen, identisk med nevnte Simen Klokker, eide hus på Bjølstadstranden i 1730-årene. Han døde 74 år gammel i 1737.

Hans sønn var vel den Anders Simensen som i 1741 ble gift med Christine Christensdatter (1715 - 1749). Etter en datter Eli Simensdatter, gift med Paul Kierberg, ble det skiftet i 1723. Av de nevnte strandsittere i 1723 hørte nok Cornelius Olsen og Elling Stenersen i virkeligheten hjemme på Smertu (Bekkhus og Stranda) og Haagen Pedersen muligens på Åsgård.

Hans Haraldsen pantsetter i 1731 sitt hus på Bjølstadstranden. Ole Nielsen selger i 1733 et hus på Bjølstadgrunn til Thomas Smedsen. Ole Halvorsen fikk skjøte av Fredrik Holm på et hus på Bjølstadgrunn i 1755. Han var gift med Mari Sørensdatter, søster av Anders Sørensen Harboe i Forstaden. Ole døde ca. 1762 og etterlot seg barna Ole, Ingeborg, Helene og Christine. Hans Mathisen ble i 1764 eier av samme hus, idet han fikk skjøte av enken Mari Sørensdatter.

Han solgte det videre igjen i 1768 til Lars Larsen Bjølstad. Lars var født 1733 som sønn av Lars Simensen Holte. Lars ernærte seg som fraktemann. Han var gift med Berthe Bentsdatter (d. 1798). En sønn var Lars Larsen Åsgårdstranden. En annen sønn var fraktemann Anders Larsen Bjølstad (1769 - 1799) som ved sin død bodde i ”Krigsraad Sievers Leiehus paa Bjølstad Grund”. Han etterlot seg enken Johanne Olsdatter og sønnen Christian (5 1/2 år).

Fredrik Holm eide flere hus på Bjølstad omkring midten av 1700-årene. I 1758 fikk han auksjonsskjøte på plassen Ekelund for 25 daler. På denne plassen hadde Jon Møller bodd. Det svartes 2 dalers årlig avgift til Bjølstads eier. Hvor plassen Ekelund lå vites ikke, for navnet forekommer ikke senere. Peder Skoftenborg nevnes i 1757. Hans plass Skoftenborg ble samme år ved auksjon solgt til Lorentz Kock av stervboet (gammelt ord for dødsbo) etter toller Jens Holm for 31 daler. Plassen Skoftenborg er avtegnet på et kart fra 1749 og synes å være identisk med den senere plass Dal (hvor Glommens mek. Verksteds kontorer lå til høyre rett før Kråkerøy bro).

Et flott bilde tatt fra Bjøstadfjellet 4. januar 1907 av Anders Beer Wilse. Foto fra Digitalt Museum.

Visitør Hans Thyrholm (f. ca. 1705) bodde på «Kragerøsiden» i 1769, visstnok på Bjølstad. Hans kone het Dorthe Marie, og barna var Hans (f. 1752) og Dorthea (f. 1749). Henrik Claussen, en snekker, bodde på Bjølstadgrunn i 1772. Hans kone het Mari Larsdatter. Jacob Hassing, gift med Maren Larsdatter, bodde her i 1787 da sønnen Peder ble født. Ole Jonsen, gift med Anne Olsdatter, nevnes som boende på Bjølstad i 1790-årene. De hadde her til dåpen barna Oleane (1792), Olea Mathea (1794) og Sidsel (1795).

Carl Nielsen bodde på «Kragerøstranden» i 1779 da han hadde sønnene Johan (3 år), Niels (4) og Anders (2). Han var kanskje identisk med den snekker Carl Sies som i 1775 bodde i et hus på Bjølstadgrunn som Justisråd Elieson eide og som ved auksjon det året solgtes til Jens Abildgaard. I 1801 bodde Carl Spies (78 år) og hustru Clara Jonsdatter (80 år) til leie hos Lars Nielsen Dahl.

Jens Andersen Stør het en mann som døde 45 år gammel på Bjølstadgrunn i 1780. Hans kone het Kirsten Torgersdatter. I 1771 nevnes sønnene Erik (12 år) og Paulus (6). En Ingeborg Jensdatter Stør døde ugift på Nygårdsgrunn i 1849, 80 år gammel. Anders Nielsen, en tollbetjent, bodde på stranden i 1770. Hans sønner het Iver og Andreas og hans kone var Berthe Bentsdatter. Lars Piber sees også å ha bodd der omkring 1770. Han hadde i 1781 en 11 år gammel sønn Thomas Larsen. Lars Johannesen fikk i 1746 skjøte på et hus på Bjølstadstranden. Selgere var arvingene etter Ragnhild Hansdatter. Lars var gift med Ellen Olsdatter Rød og bodde senere på lille Enhus. Enken Ellen Olsdatter solgte i 1762 huset til Niels Christiansen Dahl.

Niels Christiansen Dahl (1734 - 1800) var født på Trosvikstranden i Glemmen. Han var sjømann. Han hadde sønnene Lars (f. ca. 1769), Christian (f. ca. 1771) og Peter (f. ca. 1776). Ved skiftet i 1800 nevnes som enke Berte Leksdatter (1728 - 1802). Om sønnene heter det at Lars er gift, at Peter er til sjøs og at Christian ”skal være død på hjemreise fra Ostindia til Hamburg”. Peter Nielsen Dahl døde på Bjølstadgrunn i 1834 som styrmann. Han var gift med Sørine Nielsdatter og hadde bl. a. barna Juliane (f. 1820), Nicoline (f. 1824) og Lars (f. 1825). Juliane ble gift 1847 med fraktemann Peter Fredrik Hansen.

Lars Nielsen Dahl (f. ca. 1769) var snekker og gift med Mari Gøtesdatter (f. ca. 1759). Deres barn var i 1801 sønnen Paul (6 år), gift som fraktemann i 1824 med Anne Marie Andersdatter Rød. Lars Dahl solgte i 1834 huset til Hans Henriksen som i 1836 solgte videre til Eskild Larsen. Paul Dahl hadde bl. a. en datter Maren Lovise som ble gift i 1851 (24 år) med farver Niels Theodor Larsen fra Fredrikshald. Jon Hansen og hustru Karen Jensdatter på Bjølstadgrunn sees i 1783 å ha hatt en datter Gunhild til dåpen.

Bjølstaddalen omkring 1910. Huset øverst t.v. ble oppført 1905. Huset vi ser t.h. er eiendommen Vestli og er nok det eldste i dette dalføret, som i dag er  Vennelystveien. I bakgrunnen skimtes husene på Åsgård.  Legg merke til skigarden som går tvers over dalen. Foto hos Astrid Hauge.

Daniel Riesel døde 46 år gammel i 1740 og eide da hus ”bestaaende paa Biøl-stad grund og hvoraf svares grundleie til Hr. Tolder Holm”. Hans enke var Berthe Sørensdatter Harboe, men han hadde tidligere vært gift med Anne Christine Clausdatter og hadde med henne en datter Anne Louise (6 år ved farens død). Iver Andersen Ørebech overtok senere samme hus, idet han ble gift med enken etter Daniel Riesel. Iver var født i Skåne og hadde sin slekt der. Han døde i 1762.

I 1773 eies huset av justisråd Peter Elieson. Erik Mogensen Berg, en matros fra Tune, eide fra 1774 hus på Bjølstad. Hans enke solgte i 1783 huset til Mikkel Nielsen Holte. Mikkel døde på Bjølstad i 1791 og etterlot seg enken Ingeborg Asbjørnsdatter samt barna Anders (10 år), Asbjørn (8 år), Helvig (5 år) og Gunhild (1 1/4 år). Enken Ingeborg bodde i 1801 i Fredrikstad. Jon Arnesen (1743 - 1809) nevnes fra 1790-årene. Han kalles i 1801for murmester. Hans kone var Magnhild Olsdatter (ca. 1749 - 1821). Deres barn var i 1801 Arne (29), Bent (19), Henrik (13), Pernille (16), Ingeborg (8) og Ragnhild (6).

Jon Arnesens hus lå i 1803 straks sønnenfor Jørgen Larsens stue, som ble sagt å ligge på Åsgårdgrunn, men sikkert nok lå på Bjølstad. Smed Isaksen døde på Bjølstadgrunn i 1814, 87 år gammel. Han var egentlig fra Trosvikstranden. Jonas Jonsen og Anne Andersdatter bodde på stedet ved begynnelsen av 1800-årene. I 1805 hadde de sønnen Johan Christian til dåpen. Mathias Widding (1767 - 1823) bodde like oppe ved det nåværende Smertu ferjested. Etter ham er det vel at den vesle stua nede ved vannkanten (nå i konsul Jacobsens have (1957)) kalles «Widdinghuset». Hans kone het Marthe Gøtesdatter, og barna var Berthe Marie, Maren og Anne (1807), Jens (1804), Daniel, Else Mathea (1815) og Ellen (1817).

Mathias Widding var malermester. Datteren Maren ble gift i 1835 med arbeidsmann Peder Nielsen og Berthe Marie i 1825 med Engebret Gundersen. Huset ble solgt til sønnen Daniel for 50 daler i 1840. Daniel Mathisen Widding (f. 1802) var matros og senere fraktemann. Han fikk i 1841 grunnbok på tomt av Bjølstad mot årlig avgift 1 spdl. 72 sk. Han ble gift i 1826 med Inger Marie Bårdsdatter (1800 - 1892). En sønn Johan ble født 1839. En datter Mathilde ble gift 1850 med arbeidsmann Niels Hansen Bjølstadgrunn, og i 1862 som enke med snekkersvenn Peter Svendsen. Huset ble i 1894 solgt til H. A. Hansen.

Et manntall fra 1860 over dem som på Bjølstad skulle svare skatt til fattigvesenet viser bare 5 huseiere på Bjølstad grunn og dertil 6 som leide hus. Noen tettbebyggelse var det altså slett ikke tale om. Av de oppførte var det 6 som var bjelkehuggere, 1 vedhugger, 1 tømmerfløter og 2 hustømmermenn, samt 1 skipper. Man befant seg fortsatt i den før-industrielle tid.


2 bilder av Bjølstadstrand 2017. Foto: Roger Kjellvik.

Kilder:
- Kråkerøy – en østnorsk kystbygd 1957.
- Gård og grunn på Kråkerøy 2005.
- Digitalt Museum.