Om Eidet:

Under Femdal lå i gamle dager Randholmen og Eidet. Randholmen ble tidlig matrikulert som eget bruk, så Randholmen taes ikke med under husmannsplasser, men Eidet vedble å være bebodd her innerst i Bjørnevågkilen til rett etter 2. verdenskrig. Plassens beboere hadde arbeidsplikt på hver av Femdalgårdene etter hver gårds andel i matrikkelskylden frem til antakelig 1885 da siste husmann, Rasmus Eriksen, døde. Dessuten var husmennene her ute gjerne fiskere og sjøfolk ved siden av.

Eidet synes å datere seg fra annen halvdel av 1700-tallet. Tore Rasmussen fra Arisholmen bodde her i 1773. Han fikk festebrev på plassen 19. februar 1773. Antagelig i 1777 flyttet han hjem til Arisholmen. Jens Audensen (d. 1785) fra Enlauget under Enhus slo seg deretter ned her ute. Han omkom til sjøs i 1785 etter å ha vært utkommandert i orlogstjeneste i 3 år. Han var ugift.

Andreas Jonsen (ca. 1741 - 1807) var svoger av Jens og har kanskje brukt plassen sammen med ham. Det kan også være at Jens bare har losjert hos Andreas. Andreas ble gift i 1774 med Lena Audensdatter Enlauget (1742 - 1808). Deres barn var Anniken (f. 1778), Ellen (f. 1775), Johanne Maria (f. 1781) og Auden (f. 1783). Lena og Andreas døde på Ødegården. Jon Audensen (f. 1773) ble gift med Ellen Andreasdatter Eidet (1775 - 1863) og slo seg fra 1795 ned på hennes fars plass. Ellen døde på Ødegården. De fikk flere barn, således Jens (f. 1796), Anniken Maria (f. 1798), Auden (f. 1800) og Johanne Maria (f. 1802). Sønnen Auden Jonsen bosatte seg på Bjølstadstranden. Jens kom til Ødegården.

Rasmus Torkelsen (1767 - 1810) bodde på Eidet i begynnelsen av 1800-årene. Sønnen Torkel kom til Holte. Rasmus skal ha vært fra Rakkestad. Jørgen Eriksen nevnes på Eidet i 1814 da han ble gift med Elen Marie Olsdatter Putten. De synes alt kort tid etter å ha flyttet vekk fra bygda, men noen av barna kom tilbake hit, således Ole (f. 1816) som ble gift med Johanne Olsdatter og kom til Kjøkøya sammen med sin bror Anders (f. ca. 1820) som ble gift med Oline Larsdatter Goen. Videre var det en sønn Elias (f. 1826) som bodde i Trolldalen, samt døtrene Maren (f. 1823), gift med nedennevnte Rasmus Eriksen, og Karen Lovise, gift 1848 med snekker Iver Larsen som egentlig var fra en plass under Gjølstad i Rakkestad, men senere slo seg ned på Kjøkøya. På sine eldre dager kom Jørgen Eriksen og kone tilbake til Kråkerøy og bodde da i Trolldalen.

Tolf Ellefsen (f. 1781) ble deretter plassmann på Eidet for en årrekke. Han ble gift 1817 med Anne Eriksdatter (1784 - 1840). De var begge kommet fra Onsøy. Hans bror var vel Jul Ellefsen Trolldalen. Av barna vites sønnen Erik Tolfsen (f. 1821) å være kommet til Trolldalen. Han ble gift i 1856 som matros med Ellen Marie Julsdatter. Tolf Ellefsens kone Anne sies å være død ved «en ulyksalig hendelse». Det er ennå en sti i skogen som kalles «Anne Eids vei».

Rasmus Eriksen (1811 - 1885) het den siste husmannen. Han fikk bygselseddel på Eidet med Oksetangen 26. april 1847 mot årlig avgift 14 daler samt 8 arbeidsdager. Han ble gift 1848 med Maren Jørgensdatter (f. 1823) fra Eidet. De hadde ved folketellingen i 1865 en pleiesønn Anton Iversen (f. 1850). Han reiste visstnok senere til Christiania. Rasmus var noe av en original, og det fortelles mange historier om ham. Han synes å ha hatt evner utover det vanlige og var viden kjent for å være synsk, likesom han også var bygdedoktor og gjorde ved for vri o. lign. Enken Maren Jørgensdatter døde på Bekkhus i 1888.
På Eidet holdtes i 1865 2 kyr og 4 sauer.

Stien frem til Eidsplassen i dag. Der plassen lå er det nå fritidsboliger.
Foto 2016: Roger Kjellvik.

Syd for plassen ligger Kaholmen, og plassen hadde sikkert beiterett der. Plassen er i dag bebygd med en del hytter, og det som en gang var jorder er nå tilgrodd eller blir benyttet til grøntarealer og delvis til hager. På Eidet var det fastboende folk til etter annen verdenskrig. Veien fram til Eidet gikk tidligere helst om Femdalsundet, men i de senere år også om Bjørnevågkilen.

Rasmus Eriksen, den siste husmannen på Eidet, gikk det mange historier om. Alfred Jensen forteller at Rasmus. «var en original og sinnatagg som ikke var så god å ha med å gjøre. Han hadde sine egne fiskeplasser, og nåde den som kom i nærheten, de fikk grov kjeft. Det gikk også det ord at han kunne mer enn sitt fadervår, og slike karer stod det respekt av i gamle dager». Se ellers mer fra Eidet under "Sagn".

Dette er nok området hvor husmannsstua på Eidet lå. I dag en flott hytte.
Foto 2016: Roger Kjellvik.

Kilder:
- Kråkerøy – en østnorsk kystbygd 1957.
- Gård og grunn på Kråkerøy 2005.