Om sand:

Plassen Sand (Sanden) forekom nevnt fra om lag 1760 og er nok ryddet ved denne tiden. Den lå på den vesle skogkledte bergkollen ute på jordet «øst i enga», rett øst for Kråkerøy ungdomsskole. Hustuftene kan ennå sees, skjønt det nå snart er 150 år siden husene ble revet og flyttet ut til Sandvika (ca. 1870). Bebyggelsen på Sand tilhørte i gammel tid husmennene selv, men noen velstand ser det aldri ut til å ha vært på plassen.

De kom således aldri opp imot folkene på naboplassen Enlauget som leilighetsvis ikke satt så rent elendig i det. Bemerkelsesverdig er det i denne sammenheng å legge merke til at mens Enlaugets beboere var av gammel Enhus-ætt, så var 1700-tallets husmenn på Sand utenbygds fra og uten tilknytning til stedet. Sand kom heller aldri til å bli i samme slekts besittelse i lengre tid, men skiftet folk temmelig ofte.

Jon Pedersen bodde på Sand i 1770-årene. Han var da en eldgammel mann, idet han ved sin død i 1777 sies å være 96 år og altså født i 1681. Hans første kone het Else Hansdatter (1695 - 1775), hans annen, Helge Sørensdatter Bjølstad (1740 - 1788). Helge var Elses brordatter og sies i 1775 å ha tjent hos henne i 14 år. Etter Else Hansdatter ble skifte holdt 2. juni 1775. Hun synes å ha hatt sin slekt i Tune. Hennes bror het Jon Hansen, en brorsønn var Niels Sørensen, husmann under Borregård, og en brordatter var Marthe, gift med Lars Andersen. Helge Sørensdatter var som nevnt Elses brordatter. Even Olsen, sikkert nok utenbygds fra, bodde også en tid på Sand i 1700-årene.

Han ble gift 1774 med Kirsti Jonsdatter Nøkleby fra Glemmen. Even kjøpte samtidig 1 skippund 17 11/14 lispund i Nøkleby, og året etter sikret han seg ytterligere jordegods i samme gård. Lars Marcussen giftet seg i 1777 med enken Helge Sørensdatter Sand (1740 - 1788). Helge var datter av Søren Hansen Bjølstad og Helge Nielsdatter, men kanskje har hun tjent på Sand ved tiden for giftermålet. Selv var Lars utenbygds fra.

De brukte nå plassen noen år fremover, i hvert fall til 1788. De hadde bare ett barn, sønnen Søren Larsen (f. 1777). Jørgen Larsen nevnes på Sand i 1798, skifte samme år. Arving var datteren Helvig, 7 år. Jørgen Larsen var gift med Else Olsdatter. Ved skiftet etter Jørgen i 1798 sies at han i levende live hadde solgt plassbygningene til Stener Olsen. Grunneier var Søren Enhus. På plassen føddes 1 ku og 1 sau samt 2 lam.

Trappestenen til husmannsplassen ligger fortsatt på plass.
Foto: Halvor Sødal

Plassen Sand, eller her nedtegnet som "Sanden" i kart fra 1817.
Fra: Kartverket.

Stener Olsen (1766 - 1843) het den neste husmannen. Han var født på Smertu og seilte i sine yngre år til sjøs som matros. Han giftet seg i 1796. med Jacobine Larsdatter (1772 - 1814). Stener brukte Sand til et godt stykke inn i 1800-årene, men flyttet på sine gamle dager til sin sønn Ole på Bjølstadstranden hvor han døde. Stener og Jacobines barn var sønnen Ole (f. 1798) som ble fraktemann og bosatte seg på Bjølstad, samt sønnen Lars (f. 1803) og døtrene Ellen Maria (f. 1799), Anne Marie (f. 1805), Lise (f. 1806) og tvillingene Sophie og Johanne (f. 1812).

Peder Andersen nevnes på Sand i 1820 og 30-årene. Hans kone het Ingeborg Andersdatter. De hadde en datter Berthe Andrea (f. 1828). Anders Gustavsen bodde på Sand omkring 1840. Etter farsnavnet å dømme kan han ha vært svensk. Hans kone het Johanne Petersdatter. De hadde barna Christian (f. 1838) og Andreas Jørgen (f. 1841) til dåpen her.

I 1845 flyttet familien til Tune. Jørgen Pedersen, en snekker, kom 32 år gammel som husmann til Sand i 1850 sammen med sin kone Oline Olsdatter og 4 barn. De kom fra Tune og dit flyttet de også tilbake i 1857.

Andreas Hansen (f. ca. 1815), også en svenske, ble den neste, og så vidt sees siste, husmann på Sand. Han kom dit i 1858 fra Nebba i Borge. Han bodde der ved folketellingen i 1865 sammen med sin kone Berthe Martinsdatter (f. 1824) og barna Johan (12 år), Alfred (10), Hans (8), Marentius (6), Martine (4) og Anette (2). Flere av barna reiste til Amerika, men to sønner ble boende på Smertu og har fremdeles etterkommere under slektsnavnet Sand. På plassen Sand holdtes i 1865 1 ku og 3 sauer.

Antagelig i 1870-årene ble husene på Sand revet og flyttet lenger ut mot sjøen til det nåværende Sandvika. (Se videre under Sandvika).

Trappehelle, jordkjeller i den lille toppen og grunnstener
er det eneste som i dag forteller oss at her bodde folk
og familier i mer enn hundre år.

Her er det nok grøftet flere ganger langs veien,
slik at trappestenen begynner å gli ut.
Bør merkes som kulturminne og fredes. (Egen mening)

Fotos 2016: Roger Kjellvik

Kilder:
- Kråkerøy – en østnorsk kystbygd 1957.
- Gård og grunn på Kråkerøy 2005.
Bilder:
- Gård og grunn på Kråkerøy 2005, Halvor Sødal.
- Kartverket.no