Om Strålsund:

Strålsund har gårdsnummer 428. Gården var fra gammel tid av selveiergods, og på 1600-tallet holdt en ansett og velstående ætt til der. Ved siden av folkene på Rød var Strålsund-bøndene de som eide mest jord ved begynnelsen av det 17. århundre. Senere ser det ut til å ha gått en del tilbake med dem, og i første halvdel av 1700-årene sank de endog ned til for en tid å bli leilendinger. Men fra omkring år 1800 synes det igjen å ha blitt mer velstand på gården.

De var atter blitt selveiere, og i småskipsfarten gjorde flere av dem seg gjeldende som de førende på øya helt oppover til annen halvdel av 1800-tallet. Som de fleste andre av bygdas gårder var også Strålsund samlet i ett bruk på 1600-tallet, men fra begynnelsen av 1700-årene ble den delt i to. Disse brukene var jevnstore. På begynnelsen av 1800-tallet ble gården ytterligere oppdelt, og i dag består gården av 3 gårdsbruk (samt en del som brukes under Vennersberg).

Under Strålsund har fra gammelt av ligget flere av holmene utenfor, så som Store Råholmen, Driteren, Enebær'n, Bempillen, Burholmskjæra, Teiebær'n og Tveleten. På store Råholmen ble det i mellomkrigsårene drevet granittbrudd i betydelig omfang.

Det gamle hovedbølet på denne gården ligger på det høyeste punktet langs det som i dag kalles Strålsundveien. Eiendommen er i utmarken mot syd og vest omgitt av flere kiler og bukter. I tidligere tider, da vannet stod adskillig høyere, har dette forholdet nok vært mye mer fremtredende i landskapet og kan ha dannet de «stråler» som omga gården og som trolig engang ga den navnet Strålsund.

Erling Johansen mener at Strålsund rett og slett kan ha vært navnet på det nåværende stordiket fra Fuglevikbukta til Stråsekilen som for et par hundre år siden ifølge gamle kart har delt øya i en søndre og en nordre del. Gården ble etterhånden delt i flere bruk etter å ha vært udelt fram til først på 1700-tallet. I dag er det gamle hovedbølet b.nr.1 og Strålsundengen b.nr.2 og 4, vanligvis bare kalt Enga, de største brukene i Strålsund.

B.nr. 1.
Husene ligger i dag noe lenger øst enn der de opprinnelig var plassert. Nåværende våningshus er fra 1859. Gården var av de siste på øya som drev med kyr og melkeproduksjon (bortsett fra Vennersberg). Da dette opphørte, ble låven ombygd til redskapshus. En potetkjeller med vognskjul over ble oppført på 1940-tallet i området mellom låven og veien. Et bryggerhus helt inn til veien er restaurert. Gården har også stabbur.

I utmarken under Strålsund har det ligget et par stenhuggersmier. Den ene lå like syd for Strålsundveien 22, den andre omtrent midtveis langs veien fra det nåværende Speiderhuset opp til Varden. Fundamenter etter den sistnevnte kan fortsatt sees. Speiderhuset som flere ganger er omtalt i det foregående, ble reist ved dugnad i årene 1955-59. Det var 1. Lunde KFUM speidertropp, stiftet i 1946, som tok initiativ til å få reist dette huset. Eier av b.nr. 1 er i 2005: Jon Andreas Johnsen.

B.nr. 2.
Dette bruket eksisterte i hvert fall så tidlig som først på 1700-tallet. Samme slekt holdt deretter til på denne del av Strålsund inntil b.nr. 2 i 1959 ble kjøpt av eieren av b.nr. 4 Engen og slått sammen med sistnevnte. Se nærmere under b.nr. 4. Våningshuset og haven ble fradelt, men låven som fortsatt står i svingen helt ut mot veien hører med til b.nr. 4. Eier av b.nr. 2 er i 2005: Henrik Engen.

Strålsund-åker og oppover mot b.nr. 3, 29. oktober 2017. Foto: Roger Kjellvik.

B.nr. 3.
Dette er en parsell som ble fradelt b.nr.2 og overdratt til Didrik Halvorsen i 1812. Han var sønn på b.nr.2 som hans far delte mellom to av sine sønner. Året etter at Didrik Halvorsen døde i 1854 ble også hans etterlatte del av Strålsund delt i to, idet et nytt bruk Strålsundengen, senere benevnt b.nr.4, ble overtatt av Ole Henrik Didriksen (f.1816), mens resterende del av eiendommen, kalt b.nr.3, ble overtatt av den annen sønn Hans Edvard Didriksen (f.1826).

Han kjøpte i 1880 også gården Futerød, det senere Vennersberg, og flyttet da dit, men slik at han fortsatte å eie og bruke også det bruk i Strålsund som han hadde overtatt etter foreldrene. Etter den tid har denne del av Strålsund, d.v.s. b.nr.3, tilhørt etterslekten på Vennersberg og vært drevet derfra som en del av denne eiendom. B.nr.3 har dermed i nyere tid vært uten egen bebyggelse. Selve gårdsbebyggelsen ble i sin tid frasolgt til skipper Christian Christensen. Eier av b.nr.3 er i 2005: Sigmund Wennersberg.

B.nr. 4. Engen.
Denne del av det gamle Strålsund ble skyldsatt som eget bruk i 1855 og som nevnt solgt til Ole Henrik Didriksen. Gården er fremdeles i etterslektens eie, i nyere tid også som nevnt med tillegg av det tidligere selvstendige gårdsbruk b.nr.2, se foran. Da nåværende Rv 108 ble anlagt, kom veien til å dele Engen-eiendommen i to med ett stort jorde på østsiden av veien og noen mindre parseller, mest brukt til beite, vest for veien. På den del av eiendommen som ligger vest for veien er det etter 2. verdenskrig også blitt fradelt tomter til tre bolighus slik at dette arealet derved ble ytterligere redusert. I utmarken på veiens vestside var det i sin tid flere stenbrott.

Helt fram til 2. verdenskrig brukte eieren av b.nr.4 ved leieavtale også noe av den dyrkbare jorden på nabogården Holte i området rundt kirken og kirkegården, arealer som i dag er gått med til utvidelser av vei og kirkegård. Våningshus bygd 1913, og låve bygd 1940, ligger syd på eiendommen like ved riksveien. Gårdstunet består ellers av stabbur, skjul og slaktebu. Det har ikke vært melkekyr på gården siden mange år tilbake, men derimot har man inntil det seneste hatt slaktedyr. I dag er gården en ren korngård, men med noe hønsehold.

Navneformer:
Strosund 1593. Straalsund 1604. Strallsund 1639. Strolsund 1640. Straalsund 1667. 1723. Antagelig dannet av et elvenavn.

Husdyrhold:
1657 2 hester, 6 kyr, 4 sauer. 1865 4 hester, 14 kyr, 9 sauer, 1 svin.

Areal i 1939:
B.nr. 1: Åpen åker 30 dekar, eng 39 dekar, have 2,3 dekar, i alt 71,3 dekar.
B.nr. 2: Åpen åker 125 mål, eng 13 mål, have 0,6 mål, i alt 26,1 mål.
B.nr. 4: Åpen åker 29 mål, eng 27 mål, have 0,6 mål, i alt 56,6 mål.

Strålsund b.nr. 1 til høyre og b.nr. 2 helt til venstre. Det store huset i midten tilhørte skipper Christensen. Flyfoto: Widerøe.

Folk:

Jon Strålsund nevnes fra 1592 til ut på 1600-tallet et stykke. I 1613 nevnes Liv Strålsund. Hun sies i 1615 å være enke, sikkert etter forannevnte Jon. Liv må ha vært en meget velstående kvinne, i 1615 eide hun således foruten jord i sin påboende gård Strålsund også 2 1/4 hud i Krossby i Marker og 1 skippund mel i Elgetun i Eidsberg. Tilsammen eide hun 6 1/2 hud og 1 skippund mel. Ved siden av henne var Ole Rød den største jordeier på øya, han eide i alt 13 huder. Om Jon og Liv har hatt barn sammen vites ikke, men noen år etter nevnes i hvert fall nok en Jon på Strålsund, hva enten han nå er den foregåendes sønn eller er blitt gift med enken på gården.

I 1616 sies gården å skylde 4 tønner malt til Niels Skinnerøya i Råde, likeledes i 1624. Hans sønn Gudmund Nielsen Skinnerøya solgte i 1668 1 hud og 1 1/2 skinn i Strålsund til oberst Schade. Jon nevnes fra 1618. I 1629 eide han foruten part i Elgetun i Eidsberg dessuten en del i Slevik i Onsøy og 1 hud 2 skinn og 1/2 t. malt i Lunde. Jon forekommer i skattelistene fremover til 1640-årene.

I 1632 nevnes han på Strålsund sammen med Knut. I 1629 nevnes denne Knut sammen med Borill. Hvorledes familieforholdene har vært, er det ikke lett å finne ut av, men mulig er det at Jon har vært fra Lunde ettersom han eide jord der i gården. Han var i så fall giftingsmann til Strålsund, og Knut var kan hende en stesønn. Knut Strålsund nevnes som sagt i 1629, da sammen med Borill. I 1632 nevnes han derimot sammen med Jon. Knut har ikke brukt gården lenge, for i 1647 nevnes han siste gang. Det står da om Strålsund at Knut «schylder som hand eiger selff med Bøxell 3 1/2 hud».

Niels Strålsund heter neste eier, dvs. han forekommer nevnt allerede i 1645 da han sies å eie 3 huder og 9 1/4 skinn i Strålsund, 4 huder i Slevik i Onsøy, 2 skippund og 2 1/2 lispund i Krossby i Marker og 1 tønne malt i Ørseng i Skjeberg. Han var med andre ord en ganske velholden mann. Som en vil se, er en del arvegods som tidligere har vært tilhørende Liv og Jon Strålsund, og det ligger nær å tro at Niels har vært sønn av disse. Dette bestyrkes også av den ting at Niels kaller sin sønn Jon, og han er sikkert nok oppkalt etter sin farfar.

Heller ikke Niels er blitt værende på gården i lengre tid. Alt i 1648 finner vi nye folk der. Gro Jonsdatter nevnes som bruker og eier på Strålsund (4 huder) i 1648 - 1649. Hennes søsken var sikkert Ingeborg Jonsdatter Holte og Olaug Jonsdatter. Også Borill Strålsund nevnt i 1646, senere gift til Alshus, var en søster.

Videre nevnes i 1652-53 Sidsel Jonsdatter som eiende 1 pund og 9 mark smør i Strålsund, og hun må etter alt å dømme også ha tilhørt søskenflokken. Barna på Strålsund (etter Jon og Liv) har altså vært Ingeborg, gift med Asbjørn Holte, Borill, gift med Harald Alshus, samt Sidsel, Olaug og Gro (Guri). Videre kan altså forannevnte Knut og Niels ha vært deres brødre.

Slektskapsforholdet er ikke sikkert fastslått, men alt tyder på at det er arvingene etter Jon og Liv som har eid og drevet Strålsund på denne tiden. Brukerne veksler til stadighet, men at de har tilhørt samme kompleks av arvinger, må vi nok kunne gå ut fra. De synes for øvrig å være identisk med folkene på Lunde. Imidlertid er som nevnt både slektskaps- og eiendomsforholdene på gården høyst uklare ved disse tider, slik at de gjengitte opplysninger herom må tas med alt mulig forbehold.

Fredriksstad Tilskuer 22/11-1910.

Fredriksstad Tilskuer 10/9-1873.

Jon Nielsen er den første av Strålsundbøndene som vi kjenner litt bedre til. Han var født om lag 1608 og hadde i 1666 de fem sønner Ole (f. 1642), Torger (f. 1644), Niels (f. 1648), Henrik (f. 1660) og Simen (f. 1661). Torger Jonsen var i 1666 i tjeneste hos herr Boye Jensen i Fredrikstad, og han slo seg senere ned i byen for godt. Ole Jonsen er vel den Ole Strålsund som nevnes som boende i Fredrikstad omkring år 1700, og hans datter er kan hende den Anne Olsdatter Strålsund som i 1733 var enke etter Clemmet Gundersen, borger i Fredrikstad. Hennes svigersønn var arkelimester Cornelius Holtz.

Om de andre av Jons barn vet vi lite, bortsett fra at Henrik Jonsen muligens kan ha vært far til den Halvor Henriksen som senere ble bruker av gården. Noe bevis for dette har vi ikke. Jon Nielsen brukte Strålsund fra 1655, da hans mor sies å være død, fram til året 1700, da han sies å eie hele gården alene, mens han i 1665 kun eide 5 skinn der, idet det øvrige da tilhørte hans medarvinger Gudmund Skinnerøya i Råde (1 hud 11/2 skinn), Gunder Løkkeberg i Svindal (5 skinn), Didrik Bjølstad (3 1/4 skinn), Mari Enhus og hennes søster (9 merker smør), Ingeborg Holte (21/2 lispund) og Harald Alshus (1/4 lispund).

At Jon var enebesitter i 1700, er neppe helt riktig, for noe av gården synes på den tid å ha vært i adelig eie. Allerede i 1668 hadde Gudmund Skinnerøya solgt sin del i Strålsund (1 hud og 1 1/2 skinn) til oberst Otto Schade, og i 1680-81 nevnes fru Sophie Bjelke å være eiende 2 huder 9 skinn i gården. Men at Jon var enebruker, er sikkert nok. I 1657 var Jon stevnet av Gunder Helgesen i Fredrikstad for landskyld og rettighet av 7 skinn og 1 skinnling i Strålsund.

Gunder fremla da «en offverdragene opladelses breff, vdsted aff Gunilde Simensdatter och hindis suoger Halduor Lauridsen», datert Magnhildrud i Aker 26/10 - 1656. Ole og Torger nevnes som brukere på Strålsund i 1709-10. Det var nok Jons sønner det her dreide seg om. Torger flyttet imidlertid som nevnt til byen og slo seg ned der, og i 1711 nevnes Ole og Halvor. Det er altså på denne tiden at gården er blitt delt i to bruk, idet det ene synes å være brukt av Ole Jonsen og det annet av Halvor Henriksen.

Strålsund i gamle kart. Henholdsvis 1760 og 1817.
Kilde: Kartverket.

B.nr. 1.
Ole Jonsen (født om lag 1642) har muligens vært den første bruker her. Han nevnes imidlertid ikke i skatteregnskapene, så det er mulig at han bare har bodd hjemme på gården hos sin far og tjent ham. Han døde visstnok i 1714, for året etter nevnes Halvor og «Encken» som brukere på Strålsund. Oles enke var vel den Olaug Andersdatter som om lag 1718 ble gift med Niels Olsen. Niels Olsen var så bruker på Strålsund fra sitt giftermål og utover en tid. Men noen gammel mann ble heller ikke han, for i 1744 nevnes Olaug Andersdatter atter som enke. Hun brukte da 1 skippund i Strålsund. Eier var Anders Rød.

Anders hadde kjøpt 1 1/2 hud og 3 skinn i denne gården av Huitfeldt på Kjølberg 14. november 1724. I 1754 solgte Anders 2 huder i Strålsund til sin svigersønn Haaken Larsen Sandø for 100 daler, og allerede et par måneder etter lot Haaken de 2 huder gå videre til Ole Erichsen Sandbekk, som så i sin tur lot dem avhende igjen i 1760 til gårdens egne folk, som derved igjen ble selveiere.

Niels og Olaug hadde sønnene Anders og Ole. Anders var den eldste (f. 1722), men han kan ikke sees noen gang å ha overtatt farsgården. Heller ikke Ole Nielsen (1728 - 1780) kom til å bli gårdmann. Han flyttet i stedet opp til Vaterland og bosatte seg der. Hans kone het Katrine Engebretsdatter Åsgård (d. 1773). Deres barn var Barbro, Johanne og Engebret. Barbro var i 1787 gift med soldat Johannes Gundersen av Christiansand og Johanne ble gift med Anders Larsen Bjølstad i Vaterland. Olaug Andersdatter synes etter mannens død å ha fortsatt bruken av Strålsund like til om lag 1760. Hun var da en gammel kvinne.

Lars Johannesen (d. 1761) het neste eier. Han kjøpte i 1760 2 huder i gården av Ole Eriksen Sandbekk for 200 daler og ble dermed eier av bruket. Lars døde allerede året etter og sies da å være boende på Bjølstadstranden, så han har nok ikke noen gang selv brukt Strålsund. Ole Larsen nevnes deretter som bruker ut gjennom 1760-årene. Han døde i slutten av 1771. Hans kone het Oleane Olsdatter. De hadde en datter Ellen (f. 1766). Oleane giftet seg etter sin manns død med Ole Arnesen Trosvikstrand.

Ole Larsen var sønn av Lars og Lucie Bjølstad. Niels Olsen (1737 - 1821), født på Hauge på Vesterøy, fikk 21. september 1763 skjøte på 2 huder i Strålsund for 272 daler av Hans Enhus. Videre eide han en del ifølge et tidligere skjøte av 1759. Niels var to ganger gift, først med Mari Bjørnsdatter Huser (1736 - 1798) fra Asmaløy og deretter i 1798 med Larine Hansdatter Enhus (1766 - 1840), datter av Hans Gjestsen Enhus. De måtte som beslektede ha kongelig tillatelse til giftermålet.

Gårdsbebyggelsen på Strålsund b.nr. 1 med den gamle bygdeveien i forgrunnen. t.v. ”bua” med lagården bak, videre bryggerhuset og t.h. gårdens gamle hovedbygning. Foto hos Edith Stensvik. 

Niels Strålsund døde 1. april 1821. — Hans barn var bl. a. Anders (f. 1775), Ole Henrik (f. 1799) og Maren (f. 1802). Det ble Marens mann Christen Christensen som nå overtok gården. Christen Christensen (1793 - 1873) var fra gården «Gjetterøen» i Tanum. Tradisjonen forteller at han lå her som styrmann med sin skute da han ble kjent med den da 16-årige datteren på Strålsund, Maren Nielsdatter. De giftet seg i 1818 og han flyttet da inn på hennes slektsgård og ble stamfar for den senere kjente slekt av uforferdede sjøfolk og redere der ute.

Christen og Maren hadde i alt 10 barn, hvorav kan nevnes sønnen Niels Christian (f. 1826) som overtok gården, Hanne Elise (f. 1829), gift 1854 med Johan Svendsen Kasa, Andrea (f. ca. 1830), gift 1856 med matros Peter Thomassen fra Skjeberg, Ole Henrik (f. 1831), kjent som «Eneboeren på Heia», senere bosatt på Ballastholmen, Louise (f. 1834), gift 1859 med Tore Simensen Allerød, Caroline (f. 1836), gift 1865 med skipper Johan Simensen Allerød, og Baldur (f. 1838), skipper, omkom i utlandet. Nevnte Ole Henrik Christensen var skipstømmermann og ble gift i 1867 med Mathea Nikoline Eriksdatter fra Rød i Onsøy. Han døde på Røds bruk i 1890.

Niels Christian Christensen (f. 1826) fikk skjøte på eiendommen (2 d. 3 o. 14 sk.) for 1 600 daler i 1871. I 1896 solgte han til svigersønnen Ole Johnsen. Niels ble gift 1856 med Ida Christine Halvorsdatter Femdal (f. 1829). Av deres barn nevnes i 1865 Christian (9 år), Hartvig (6), Nora (4) og Klara (1). Sønnen Christian Christensen (f. 1856) ble skipper og reder likesom sin far og sin farfar, og skjønt han var odelsmann til gården overtok han ikke denne. Han bodde dog alltid på Strålsund, hvor han døde som en høyt bedaget mann.

Søsteren Nora (f. 1862) ble gift 1885 med Søren Johnsen Nygård, og en yngre søster Nilsine (f. 1867) i 1892 med nedennevnte Ole Johnsen. Broren Hartvig (f. 1860) omkom til sjøs ugift i 1881. Klara døde i 1894, også ugift. Hun hadde vært forlovet med en mann fra Li på Hvaler som omkom til sjøs med hennes brors skute. Ole Johnsen (f. 1863) var kommet fra Lunde, men overtok Strålsund ved skjøte fra Niels Christensen i 1896 for kr. 9 300 samt føderåd. Ole Johnsen var skipper og førte således gårdens tradisjoner videre på dette område. Hans sønn Johan Johnsen (f. 1893) var i 1957 eier og bruker av gården ifølge skjøte av 17. januar 1941.

B.nr. 2.
Halvor Henriksen nevnes som bruker her fra 1713 til 1746. Han var født om lag 1672 og døde i 1746. Halvors mor het Gunhild Pedersdatter. Hun sies å skulle ha bodd på Strålsund, men hvem hun var gift med vites ikke, formodentlig var det den Henrik Jonsen som nevnes i 1666. Henrik var imidlertid ifølge manntallet født i 1660 og hvis det på den annen side er riktig at Halvor er født 1672, er det jo utelukket at det dreier seg om far og sønn. Rimeligvis er imidlertid fødselsårene unøyaktig gjengitt for en eller begges vedkommende, og vi må således likevel kunne tro at det foreligger et slektskapsforhold. Nevnte Gunhild hadde en halvsøster Ellen Haakensdatter, etter hvis datter Anne Evensdatter i Fredrikstad Halvor arvet 6 daler i 1742.

Enga, egentlig en del av det gamle Strålsund sett fra Holmelia over stordiket eller sundet som i eldre tid har delt Kråkerøy i to fra Fuglevikbukta i nordøst til Strålsundkilen i sydvest. Foto: Knut W. Engebretsen.

Halvor brukte i 1744 1 skippund tunge i Strålsund, Eier var Anders Rød. Halvor hadde tidligere selv eid gården, men — formodentlig på grunn av pengemangel — hadde han 4. november 1724 måttet selge 15 skinn til Anders, og var altså senere dennes leilending. Halvor ble gift 1733 med Ragnhild Olsdatter Smertu. Sønnen Halvor, født etter farens død, kom til å overta gården.

Anders Nielsen (1722 - 1787), sønnen på den andre Strålsundgården, fikk i 1754 bygsel på gården av enkens far Ole Smertu. Han satt deretter som bruker på gården inntil Halvor Halvorsen hadde nådd den alder da han kunne overta bruket (1774). Anders fortsatte dog å bo på Strålsund like til sin død. Han var gift med Randi Evensdatter Holte. Hun flyttet senere til Bjølstad, hvor hun nevnes som boende fremdeles i 1801.

Halvor Halvorsen (1747 - 1827) kjøpte 8. oktober 1772 3 skinn i Strålsund for 36 daler, og 2. desember 1774 ytterligere 1 hud for 100 daler. Selger var hans svigerfar Ole Stenersen Smertu. Det heter ved salget i 1774 at Anders Nielsen da fremdeles var bruker av gården og at Halvor selv måtte besørge gården ryddiggjort. Halvor ble gift 1772 med Ragnhild Olsdatter Smertu (1747 - 1808).

Ved skifte etter henne fantes på gården 4 kuer, 1 kalv, 5 sauer, 2 lam og 1 gris. Halvor og Ragnhild hadde 8 barn. Av disse kan nevnes Kirsti (f. 1773), gift 1798 med Jens Audensen Alshus, Niels (f. 1775), overtok en del av farsgården, Ragnhild (f. 1779), gift 1805 med Anders Mikkelsen Holte, og Didrik (f. 1790), overtok en annen del av farsgården. En datter av Anders Mikkelsen, Andrea (1816 - 1896), ble gift med los Petter Henriksen. Niels Halvorsen (f. 1775) fikk skjøte på en del av sin fars gård i 1819.

Det dreide seg om 10 lispunds skyld og prisen var 100 daler. I 1827 solgte han 4 11/12, lispund herav til broren Didrik for 200 daler, slik at han selv satt tilbake med en temmelig beskjeden andel i gården. Niels ble gift 1803 med Marthe Audensdatter Alshus (d. 1852). Deres sønn Halvor overtok deretter gården. En annen sønn Olaus (f. 1812) bodde i 1859 som «jordleier» ved Rådalen i Rolvsøy. Halvor Nielsen (1806 -1875) overtok etter sin far i 1844 (3 o. 10 sk.). Ved skifte etter Halvor i 1876 ble gården utlagt enken for 950 daler.

Halvor var gift med Anne Hansdatter Omberg (f. 1814) fra Rolvsøy. Deres svigersønn Søren Iversen ble neste eier, idet deres eneste sønn Hans Arnt Halvorsen døde ugift i 1872. En datter Andrea (1840 - 1872) ble i 1866 gift med skomaker Torvald Pedersen Barkedalen, og en annen datter Halvorine var gift med baker Peder Johnsen i Moss. Anne Hansdatter døde i 1892. Halvor holdt i 1865 2 kyr og 2 sauer på gården. Søren Iversen (f. 1813) var født på plassen Brevik under Torsø herregård i Torsnes. Han ble gift med Maren Halvorsdatter og ervervet med henne gården Strålsund, idet han fikk skjøte av sin svigermor for 2 476 kroner i 1877.

I 1904 solgte han til sin sønn, skipper Johan Hartvig Sørensen (f. 1862), som så igjen overdro den til sin sønn Ingvar Sørensen (f. 1903) i 1937. Dennes enke Borghild Sørensen var eier i 1957. Eiendommen var da bortforpaktet til Hans Engen. Søren Iversen hadde mange barn, hvorav kan nevnes ovenfor omtalte Johan Hartvig (f. 1862), gift med Hanna Hansdatter Holte, Emil, skipper, gift med Jenny Hansdatter Holte, bodde på Bjølstad, Severin (f. 1867), omkom til sjøs i 1883, Hans Arnt (f. 1873), ble vekk på sjøen i 1894, og Randine (f. 1870) , gift 1898 med stenhugger Johan August Olsen fra Dals-Ed, bodde på Strålsund.

Strålsundengen, "Enga" b.nr 4 i 1940 med storveien, og i bakgrunnen Holteåsen. Foto: Egil Andersen.

B.nr. 3.
Didrik Halvorsen (1790 - 1854) fikk skjøte av sin far på 1 hud for 500 daler i 1812. Dertil kjøpte han som nevnt 4 11/12 lispund av sin bror Niels i 1827. Didriks andel av farsgården ble således en god del større enn den broren ble sittende med. Etter matrikkelen av 1836 utgjorde således Didriks bruk 2 d. 3 skilling. Etter hans død ble gården ved skiftet utlagt enken for 1 500 daler, og året etter delte sønnene bruket mellom seg, slik at gården ble ytterligere oppstykket.

Didrik ble gift 1814 med Berthe Olsdatter Holme (1788 - 1867). De hadde tre sønner, Ole Henrik (f. 1816), Reinert (f. 1821) og Hans Edvard (f. 1826). Reinert Didriksen ble skolelærer. Han døde i Christiania under kolera-epidemien i 1850. Han var gift med Olea Cecilie Halvorsdatter Alleresd (f. 1823, senere gift med Lars Asbjørnsen Holte) og hadde med henne datteren Betzy, som ble gift med Arnt Olsen Rød. Ole Henrik fikk bruket Engen og Hans Edvard kom til Futerød.

Hans Edvard Didriksen (f. 1826) overtok det meste av farsgården, idet han i 1855 fikk skjøte av sin mor på 1 d. 2 o. 10 sk. Resten av gården gikk til den yngre bror Ole Henrik. Hans Edvard kjøpte i 1880 også Futerød, og han flyttet da dit, men fortsatte å eie og bruke farsgården ved siden av. Sønnen Reinert Wennersberg ble senere eier av begge gårder, hvoretter dennes sønn igjen Edvard Wennersberg overtok gården og hadde den til han døde ved et ulykkestilfelle 1956. Hans enke Ingrid Wennersberg var eier i 1957. Eiendommen er uten bebyggelse og brukes som nevnt under gården Vennersberg (Futerød).

B.nr. 4, Strålsundengen.
Gårdsbebyggelsen ble i sin tid frasolgt til skipper Christian Christensen. Denne eiendommen, Strålsundengen, ble skyldsatt 15. mai 1855 med en skyld av 1 d. 1 sk. I dagligtale kalles den ganske enkelt Enga. Ole Henrik Didriksen (f. 1816) var første bruker her og den som bygde husene på stedet. Han hadde fått skjøte av sin mor for 750 daler 28. april 1855. Han var gift med Marthe Hansdatter (f. 1822) fra Tune.

Deres barn var Hans (f. 1849), Dalbret (f. 1851), Bernt (f. 1856), Reinert (f. 1859) og Alvilde (f. 1862). Alle fire sønner ble skippere og var kjent som uforferdede, sterke karer. Hans fikk farsgården, mens Dalbret kom til Trolldalen og Bernt til Lunde. Reinert ble visstnok til slutt ansatt ved tollboden i Trondhjem. Ole Henrik Didriksen døde i 1874. Hans Henriksen (f. 1849) fikk skjøte av sin mor for kr. 4 500 i 1894.

Hans omkom med sitt seilskip «Diana» kort tid etter. Han ble gift i 1876 med Josefine Halvorsdatter Femdal (1846 - 1920). Enken ble så sittende med eiendommen til hun i 1911 overdro den til sin svigersønn Ludvig Olsen Skarpholdt, gift med Halda Henriksen. Hans sønn Hans Engen (f. 1910) eide i 1957 gården ved skjøte av 26. januar 1954.

Niels Christian Christensen Strålsund og
hustru Ida Halvorsdatter Femdal.
Foto fra Kråkerøyboka 1957.

Ludvig Engen t.h.og Anders Holme på 1920-tallet.
-
Foto hos Henrik Engen.

Eldre stedsnavn ved Strålsund:

Straasen / Straasekilen / Straasetangen / Straaseparken / Straasevaer'n - Alle er lokale navn for Strålsundområdet.

Fløyberget - samme som Strålsundvarden. På høyeste punkt over det gamle brottet.

Sika - Det lange smale jordet syd for Strålsund b.nr. 1. Veien langs jordet var skolevei for barna i området tidligere. Det het å "gå Sika".

Engasundet - Stordiket fra Bommen gjennom Engasundet til Strålsundkilen 

Toadalen - Den trange dalen mellom Strålsund og Allerød.

Straasebakken - en mindre skibakke i lia syd for Toadalen.

Stokkebrua - Den tidligere brua over stordiket ved Femdalkrysset.

Tuten - Det smale jordet vestover fra Stokkebrua.

Sandgropa - Jordet nord for husene på Goen.

Løkka - Jordet lengst vest etter Sandgropa.

Annet om Strålsund:

Slaktebua til Engen:

Ennå i dag står den gamle, røde slaktebua der til høyre for låven. Foto 26. mars 2017: Roger Kjellvik.

Ludvig Olsen Engen og hans sønn Hans Engen drev som bygdeslaktere i mange år inntil det i stedet ble vanlig å sende dyrene til slakteriet. Ikke minst under krigen, da svært mange huseiere forsøkte seg med egen «villagris», hadde Engen senior og junior fullt opp å gjøre, især oppunder jul. I den lille røde bua nord for låven, kjent som «slaktebua til Engen», slaktet de også storfe når det trengtes.

Det blir fortalt at når en kom kjørende med hest sydover riksveien, var det mange hester som hadde tendens til å trekke over i venstre veiside når de passerte gården da de reagerte spontant på lukten som satt i luften etter slaktingen. Under krigen var det som regel kjøttutsalg på Engen hver lørdag. Annonseringen var en liten hvit lapp på telefonstolpen i Femdalkrysset: «Kjøtt lørdag kl. 13. Engen». Da var det bare å ta med kjøttmerkene og hente sine tilmålte rasjoner.

Speiderhuset i Strålsundparken.
Dette ble reist ved dugnad i årene 1955-59. Det var 1. Lunde KFUM speidertropp, stiftet i 1946, som tok initiativ til å få reist dette huset. Etter at troppen først hadde holdt til på Kråkerøy Bedehus, vokste behovet for eget hus, og det ble gjort avtale med daværende eier av Strålsund b.nr.1, Johan Johnsen, om den tomt man til slutt festet seg ved. Speiderhuset har senere vært et kjært tilholdssted for gutter - og også for andre -på søndre Kråkerøy. En naturbarnehave leide en del av huset og hadde sin virksomhet der. Selve huset er påbygd og omgjort flere ganger siden det ble oppført.

Egne fotos fra Strålsund 2016:

Kilder:
- Kråkerøy – en østnorsk kystbygd 1957.
- Gård og grunn på Kråkerøy 2005.
- Nasjonalbiblioteket.