Om Holte:

Holte har gårdsnummer 426. Gården utgjorde i eldre tid ett bruk, men fra begynnelsen av 1700-tallet ble gården delt i to, hvert med en skyld av 3 bismerpund smør. I 1831 ble det ene av disse brukene igjen oppdelt i tre nye, hvorav det største utgjorde en fjerdedel av hele Holte og de to øvrige hver en åttendedel av samme. En slik oppdeling har ført til at halvparten av gården etterhånden er delt opp til småbruk.

Hertil kommer at den nye kirkegård som ble anlagt i begynnelsen av vårt århundre, har oppslukt en betydelig del av eiendommen. Det andre av de opprinnelige halvbruk har derimot unngått ytterligere oppstykking og er ennå en av de forholdsvis større eiendommer i bygda. Holte er fremdeles en utpreget jordbrukseiendom, men i 1950-årene er det bygget en del bolighus på gårdens grunn. Holte lå fra gammelt av, således bl. a. i 1647, under Nygård-godset i Fredrikstad. Brukerne var altså leilendinger inntil de omkring midten av 1700-tallet fikk kjøpt sine gårder og ble selveiere.

Gården Holte har sin grense i sydvest mot nabogården Allerød, videre i syd mot Strålsundengen b.nr.4, i sydøst gjennom den lille «hølen» Bommen mot Holme b.nr.1, videre i øst og nord mot Fuglevik b.nr.1 over Holtevarden - øyas høyeste punkt med sine 67 m. o.h. - hvoretter grensen krysser Rv 108 nord for kirkegårdsdammen på bakketoppen ved Hellebekk.

Derfra går grensen videre i nordlig retning mot Enhus b.nr.1 og videre sydover mot Sandane i Enhuslia og videre vest for åspartiet ved Kariknatten. Mot syd er det derfra igjen grense mot Allerød frem til gravlunden. En parsell av Holtes utmark (b.nr.2) fra krysset ved Rv 108 og fylkesveien til Sandane ble solgt til eieren av store Enhus på 1800-tallet og har senere dermed ligget under sistnevnte gård.

B.nr. 1.
Dette bruket i Holte har sitt gårdstun i bakkehellingen syd for Kråkerøy kirke. Driftsbygningen her ble revet i 1978, men det gamle våningshuset er fortsatt intakt. I tillegg ble det etter rivingen av driftsbygningen i 1978 oppført nytt bolighus på samme sted og i det ytre med samme stil som den bygningen som ble borte. Eiendommens gjenværende innmark ligger dels syd og dels nord for gravlunden, og utmarken ligger i området nord for Rv 108 ved Hellebekk. Utmarken er for øvrig klausulert med evigvarende servituttavtale til fordel for friluftsformål, dette i likhet med flere andre eiendommer på øya.

B.nr. 2.
Asbjørn Hansen fikk i 1831 skjøte på halve farsgården, d.v.s. en fjerdepart av hele Holte, for 200 daler. Det var fra dette bruket utmarken vest for nåværende Rv 108 ble frasolgt til eieren av Søndre Enhus. Eiendommens dyrkede mark har ligget vest for riksveien fram til bekken som har dannet grensen mot Allerød b.nr.1. I dag er denne bekken lagt i rør. Deler av gravlundens jordvoll ligger på gårdens grunn.

Eiendommens gjenværende dyrkbare mark ligger i området mellom riksveien og denne jordvollen. Gårdstunet til denne gårdparten lå rett under fjellet ved Kråkerøy kapell. Den gamle bygdeveien gikk da gjennom tunet. Kråkerøy kommune kjøpte eiendommen i 1926 for kr. 21.000,- og bygde lærerbolig på stedet. I dag er Håkon Høidal eier. Av den gamle bebyggelse er i dag intet tilbake.

Da øvre kirkegård ble anlagt ble Holte b.nr. 4 flyttet hit til steded som kalles Brattli. Foto: Roger Kjellvik.

B.nr. 3.
Lars Asbjørnsen kjøpte halve farsgården Holte (3 bismerpunds skyld) for 399 daler av sin far i 1788. Gården har senere vært holdt samlet som ett bruk, men i senere år er skogområdet i høydedraget nord for Bommen (Holteåsen) i retning mot Holtevarden blitt fradelt og utparsellert til boligbebyggelse. Våningshuset skal være fra 1871, men påbygd i 1977. Driftsbygning med låve er fra 1902.

Videre finnes en mindre uthusbygning. Kårboligen syd for driftsbygningen ble bygd på 1950-tallet og hadde 2 rom til bolig, samt ved- og vognskjul. I 1977 ble kårboligen omgjort til tidsmessig bolig, og Margareth Røed flyttet hit. Fortsatt nyttes boligen av familien.

B.nr.4.
Dette er det andre av de mindre brukene som oppstod ved delingen i 1831. Bebyggelsen på denne gården lå nær sten-ura i området ved fjellfoten ved det store eketreet på kirkegården. Glemminge (Glemmen) kommune kjøpte eiendommen i 1903 for å utnytte den dyrkede marken til anlegg av kirkegård. Videre ble også kirke, kapell og kirkestall oppført, nemlig på fjellpartiet syd og vest for det som altså hadde vært den dyrkede marken på dette bruket.

Våningshuset på b.nr. 4 ble først på 1900-tallet flyttet til Brattli, boligen i krysset mellom Rv 108 og Fv 453. Denne del av Holte har altså fra tidlig på 1900-tallet ikke lenger utgjort noe gårdsbruk. I og med at kommunen overtok som eier i 1903 er også den utmark i fjellområdet som hørte gården til, blitt kommunal eiendom.

Navneformer:
Holt 1593. Haalte 1604. Holt 1640. Holte 1723. Av oldnorsk Holti, dativ av holt.

Husdyrhold:
I 1657 3 hester, 6 kuer, 3 sauer, 2 gjeter og 2 svin. I 1865 2 hester, 12 kuer, 7 sauer, 2 svin.

Areal i 1939:
B.nr. 1: Åpen åker 4,9 dekar, eng 11 dekar, have 0,5 dekar, i alt 16,4 dekar.
B.nr. 3: Åpen åker 34,8 dekar, eng 45,2 dekar, i alt 80,0 dekar.
B.nr. 5: Åpen åker 6 dekar, eng 14 dekar, have 3 dekar, i alt 23 dekar.

Holte b.nr. 1. Kirken til høyre og i bakgrunnen skimtes huset til veivokter Henry Sørensen. Foto fra: Gård og grunn på Kråkerøy.

Folk:

Jacob Holte nevnes i 1592, men er ellers ukjent. Morten Holte forekommer deretter fra 1608 til 1625. Han bygslet i 1616 gården av fru Else Galde. Guttorm Holte nevnes fra 1627 til omkring 1640. Asbjørn Holte figurerer i skattelisten i 1643, men ble ikke lenge på stedet. Kanskje er det hans enke Ingeborg som nevnes på Holte i 1645. Hun eide da 2 1/2 lispund i Slevik i Onsøy foruten at hun brukte Holte. Ole het den neste brukeren. Han nevnes fra 1647 til 1650. Muligens gift med Ingeborg Holte. Asbjørn dukker så igjen opp i skattelistene fra om lag 1650 og utover til omkring 1660.

Lars Simensen heter en bruker som vi støter på i manntallet i 1664. Med ham er en slekt kommet inn på Holte som senere skulle bli sittende der gjennom generasjoner. Lars brukte gården i mange år, således enda i året 1700. Lars var født om lag 1638 og var av Lundeætten og bror av Erik Bjørnevågen. I 1681 - 82 sees han å eie jord i Lunde. Kanskje har han giftet seg inn på Holte med enken etter Asbjørn. Simen Larsen het hans sønn. Han var født om lag 1671 og døde i 1742. Han overtok bruken av Holte etter sin far ved begynnelsen av 1700-årene, men overlot i 1726 bygselen til sin sønn.

Simens enke døde 80 år gammel i 1748. Lars Simensen het sønnen, oppkalt etter sin farfar. Han fikk bygselseddel av Thomas Arthur, Nygårds eier, i 1726 og betalte 23 skilling. Deretter bygslet han Holte til sin død i 1733. Lars var gift med Lucie Larsdatter. De hadde sønnene Lars Larsen Bjølstad og Ole Larsen (død før 1783), hvis datter Eli ble gift med Ole Arnesen fra Trosvikstranda. Ingen av sønnene overtok således Holte etter faren.

Even Jonsen ble i stedet den neste bruker på gården. Han giftet seg nemlig i 1735 med enken etter Lars, og 7. juli samme år fikk han bygsel på gården. Even var den siste som brukte hele gården (6 punds skyld) alene. I 1740 ble nemlig gården delt i to bruk. Even var født ca. 1701 og døde i 1750. Han bodde ved sin død på Bjølstad, idet han nemlig i 1740-årene hadde overlatt bygselen til nedennevnte Gjest Olsen. Even og Lucie hadde en datter Randi (1734 - 1804). Hun ble gift med Anders Nielsen Strålsund. I 1801 var hun på Bjølstad.

Gjest Olsen kom til Holte fra Bjørnevågen. Han fikk bygselseddel av Jens Werenskiold på halve Holte (3 pund) 12. februar 1740. Heller ikke Gjest ble boende så lenge på gården, idet han ved sin død i 1757 sees å bo i Vaterland, hvor han hadde kjøpt seg et lite hus nede ved vannet. Når Gjest kom til Holte, skyldtes det nok at hans kone var av Holte-ætten. Hun het Gundborg Simensdatter (1702 - 1747) og var søster av den forrige brukeren Lars Simensen.

Gjest og Gundborg hadde flere barn, nemlig Berthe (f. 1727), Mari (f. 1730), Olaug (f. 1732) og Ole ( f. 1736). Om barna vites at sønnen Ole Gjestsen døde som ugift i Vaterland i 1759, mens Berthe ble gift med konstabel Niels Ludvigsen, i 1759 utkommandert i Holstein. Maren og Olaug var da fremdeles ugifte. Gjest og Even var de siste leilendinger på gården.

Holte b.nr. 3 (t.h.), 1 og kirken. Foto: Knut W. Engebretsen.

Holte ble nemlig nå kjøpt av Asbjørn Larsen fra Alshus. Han ble stamfar for den slekt som senere har sittet på de forskjellige bruk like til i dag. Asbjørn Larsen var født på Alshus i 1727 og døde på Holte i 1800. Selv odelsbåren til Alshus lot han i stedet broren Jens få denne gården, idet han for sin egen del kjøpte gården Holte for 500 daler den 5. oktober 1758. Selger var en Helge Mathiesen, en utenbygds boende mann som hadde kjøpt gården av sorenskriver Hirsch for 450 daler i 1755. Hirsch hadde i sin tur overtatt eiendommen etter generalinne Liitzow på Nygård i 1751. Gården var med dette kommet over i bondeeie.

En tid drev Asbjørn gårdens to bruk samlet, men i 1788 ble de delt mellom sønnene Lars og Hans. Asbjørn var gift første gang med Helvig Hansdatter Rød (d. 1771), og deretter i 1774 med Elisabeth Asbjørnsdatter fra Forstaden, vel datter av Asbjørn Hellebekk. Asbjørn eide også hus i Vaterland og bodde en tid der på sine eldre dager. Han ser ut til å ha vært en av de mer betydelige skikkelser blant øyas bønder på den tid, og han ble ofte benyttet som kurator, formynder o. lign. Han satt ganske godt i det økonomisk og hadde stadig litt penger på utlån.

Asbjørns barn var de foran nevnte sønner Lars (f. 1759) og Hans (f. 1764), samt døtrene Ingeborg, gift i 1779 med soldat Mikkel Nielsen (1739-89) fra Tune, senere på Bjølstadstranden, og Anne Marie, gift i 1779 med Erik Syversen i Vaterland. Gården var nå delt i to, hvorav det ene bruket, det som sønnen Hans fikk, senere skulle komme til å bli ytterligere oppstykket. Vi skal her først følge dette brukets skjebne.

Hans Asbjørnsen (1764-1842) fikk skjøte av sin far på halve gården for 399 daler 19. april 1795. I 1831 sees han å eie 19 /2 lispund i gården, men samme år delte han sin gård i tre nye bruk, idet sønnen Asbjørn fikk halvdelen (eller en fjerdepart av det samlede Holte), mens de andre sønner Lars og Jens fikk skjøte på hver sin fjerdepart.

Hans Asbjørnsen var gift to ganger, først i 1798 med Marthe Larsdatter (ca. 1777 - 1825), deretter i 1826 med Bente Olsdatter (f. 1805). Han hadde i alt 11 barn, hvorav kan nevnes Asbjørn (f. 1800), Lars (f. 1803), Jens (f. 1805), Henrik (f. 1812), Hans (f. 1826), Helvig (f. 1831), Ole Arnt (f. 1834), Asbjørn (f. 1836) og Johanne (f. 1839). Sønnen Asbjørn d. yngre ble skipper og bodde i 1875 på Røds bruk. Han var gift med Marie Mathea Hans-datter. De utvandret senere til Amerika. Søsteren Helvig ble gift 1858 med tjenestekarl Svend Jacobsen fra Tune. Asbjørn d. e., Lars, Hans og Johanne omtales nedenfor under de forskjellige bruk.

Holte i gamle kart. Henholdsvis 1760 og 1817.
Kilde: Kartverket.

B.nr. 1.
Da Hans Asbjørnsen var død, ble enken Berthe sittende med gården inntil hun i 1857 overdro den til sønnen Hans. Hans Hansen (f. 1826) fikk skjøte av sin mor for 500 daler 3. mars 1857. Hans var skipstømmermann og seilte til sjøs hver sommer. Han omkom da han falt overbord fra sitt skip like utenfor Fredrikstad. Skifte etter ham og hans kone, Sophie Hansdatter Holte (1841 - 82), med hvem han var blitt gift i 1866, ble sluttet 6. september 1883. Sophie var datter av Hans Stenersen Holte.

Ved folketellingen i 1875 sees Hans og Sophie å ha følgende barn: Henrik (f. 1866), Betzy (f. 1868), Hartvig (f. 1870), Ole Arnt (f. 1872) og Ludvig (f. 1874). Datteren Betzy ble gift i 1892 med los Andreas Julsen. Henrik ble gift som skipstømmermann i 1894 med Hulda Karoline Julsen, datter av los Julius Julsen i Trolldalen. De bodde på Kallera.

Hartvig ble kjøpmann på Torp i Borge. Ludvig og en yngre bror Albert ble sjømenn og slo seg til i Amerika. Videre var det en datter Hansine som ble gift i Sverige. Lars het den yngste av barna. Også han utvandret til Amerika. Henrik Hansen (f. 1866) fikk som eldste sønn og odelsberettiget utlagt gården som sin eiendom ved skiftet etter foreldrene i 1883. Taksten var da kr. 2 800,—.

Han hadde så gården i 10 år til han overlot den til sin yngre bror Ole, gift i 1898 med Hansine Nilsdatter Femdal (f. 1869). Ole Arnt Hansen (f. 1872) fikk skjøte på gården av sin bror Henrik for kr. 4 000 den 11. januar 1893. Han brukte senere gården til sin død. Eier i 1957 var hans sønn Hans Holte, kirketjener og graver ved Kråkerøy kirke.

B.nr. 2.
Asbjørn Hansen (1800-34) var eldste sønn av Hans Asbjørnsen. Han fikk 17. februar 1831 skjøte på 43/4 lispund tunges skyld eller halve farsgården (en fjerdedel av hele Holte) for 200 daler. Asbjørn ble gift i 1830 med Johanne Olsdatter Allerød (1808 - 65), hvis søster Bente (f. 1805) var gift med Asbjørns far i dennes annet ekteskap. Asbjørns svigerinne var altså samtidig hans stemor. Da Asbjørn var død, giftet Johanne seg som enke med Torkel Rasmussen som derved kom inn på gården.

Asbjørn og Johanne hadde barna Maren (f. 1830), Hans (f. 1832) og Andrea (f. 1834). Hans overtok farsgården etter stefaren. Torkel Rasmussen var opprinnelig kommet fra Rakkestad. Han giftet seg i 1836 med enken Johanne Olsdatter og flyttet dermed inn på Holte. Her drev han så som sjømann og gårdbruker inntil stesønnen Hans nådde den alder da han kunne overta gården. Torkel hadde barna Andreas (f. 1836), Tomine (f. 1839) og Anne Marie (f. 1845). Sønnen Andreas Torkelsen kom til Vraketangen syd på øya. Han ble en kjent lægpredikant i bygda. Han ble gift 1861 med Inger Marie Johannesdatter.

Kirken og Holte b.nr. 2. Langs den gamle bygdeveien. Fra: Postkort/Gård og grunn på Kråkerøy.

Søsteren Anne Marie ble gift i 1865 med matros Carl August Olsen Eidet. Videre ble en bror Rasmus Torkelsen (f. 1841) gift som matros i 1872 med Anne Margrethe Johannesdatter (f. 1895) fra Borge, og en søster Karine (f. 1850) i samme år med tjenestekar Johannes Sørensen (f. 1842) i Forstaden. Rasmus Torkelsen bodde på Fuglevik og omkom til sjøs i 1882. Endelig var det en datter Oline (f. 1850) som ble gift med Tøger Syversen Smedbakken i Glemmen.

Hans Asbjørnsen (f. 1832) fikk 13. august 1868 skjøte på farsgården for 494 daler. Selger var hans stefar. Hans brukte deretter gården til han i 1904 overdro den til sin svigersønn. Før han i 1868 fikk skjøte på Holte, hadde Hans en kort tid vært bosatt på Revebakke på Kjøkøy. Her bodde han således i 1865. Hans ble gift i 1861 med Juliane Helene Hansdatter (f. 1841), datter av hans farfar Hans Asbjørnsen Holte i dennes annet ekteskap. De hadde flere barn, i 1875 nevnes således sønnene Albert (f. 1863) og Ole (f. 1869) samt datteren Hanna (f. 1867). Videre var det en yngre datter Jenny som ble gift med skipsfører Emil Sørensen Strålsund.

Albert Asbjørnsen ble styrmann og bodde på Møllerodden. Han døde i forholdsvis ung alder, men etterlot seg flere barn. Gjennom ham nedstammer således de fleste av de nålevende bærere av slektsnavnet Asbjørnsen på Kråkerøy. Broren Ole Asbjørnsen var likeledes sjømann, men døde i ung alder etter et fall fra riggen. Hanna ble gift med Johan Sørensen Strålsund. Emil Sørensen fikk skjøte av sin svigerfar på eiendommen i 1904. I 1917 solgte han videre til Karl P. Johansen, som i 1922 igjen overdro gården til Agnes Andersen. Ved auksjonsskjøte av 7. oktober 1926 ble så Kråkerøy kommune eier for kr. 21 000. Noe gårdsbruk utgjør eiendommen ikke i dag, men på stedet er det oppført lærerbolig av kommunen.

Fredriksstad Tilskuer 8/9-1891.

Fredriksstad Tilskuer 18/1-1887.

B.nr. 3.
Lars Asbjørnsen (1759 - 1802) fikk halve Holte (3 bismerpund) av sin far for 399 daler 9. juli 1788. I motsetning til sin bror Hans som fikk den annen halvdel i gården, var han så klok ikke å dele sitt bruk ytterligere opp. Hans etterfølgere på gården har senere fulgt samme linje, slik at gården ennå i dag er samlet i ett bruk og således av de relativt større på øya. Lars ble gift 1793 med Anne Audensdatter Alshus (1770-1812). Anne giftet seg igjen som enke i 1803 med Jens Andersen Omberg fra Rolvsøy. Jens slo seg senere ned på Buskogen. Lars og Annes barn var Asbjørn (f. 1795) og Jon (f. 1801).

Asbjørn overtok farsgården, mens broren Jon Larsen ble husmann under gården. Muligens bodde Jon i en liten stue hvis ruiner ennå kan sees nær Holtegårdene (på Martin Marthinsens eiendom). Asbjørn Larsen (1795-1864) overtok farens andel i Holte. Asbjørn var kjent for sine kjempekrefter og det går ennå frasagn om ham. Sønnen Lars var også en røslig kar, så det synes som om det har vært en sterk og kraftig slekt. Asbjørn ble gift i 1824 med Berthe Marie Andersdatter Allerød (1793-1832). De fikk sønnen Lars.

Lars Asbjørnsen (f. 1826) fikk skjøte på farsgården for 2 000 daler 17. des. 1859. Han ble i 1860 gift med Olea Cecilie Halvorsdatter Allerød (1823 — 1910). Hun hadde da i 10 år vært enke etter skolelærer Reinert Didriksen Strålsund, som døde under koleraepidemien i Christiania i 1850. Lars og Olea hadde datteren Emma, som overtok gården, og Anton. De var ugifte.

Den datter Dina (født 02.05.1853) som er nevnt som barn av Lars og Olea, i Kråkerøyboka fra 1957 er en liten misforståelse, da Dina i virkeligheten var datter av Olea og Reinert Didriksen Strålsund. Olea og Reinert hadde også datteren Betzy Marie som kom til Rød. Lars Asbjørnsen døde i 1897. Emma Larsdatter (1865-1955) fikk skjøte av sin far i 1897 for kr. 5 000 samt føderåd. I 1921 solgte hun til Maren Olsen Røed på Femdal. Dennes sønn Arnt Røed (f. 1914) er nå eier og bruker av gården etter skjøte tinglyst. 5/5 1951.

B.nr. 4.
Dette bruket er et av dem som oppstod ved delingen i 1831, da Hans Asbjørnsen overdro det til sønnen Jens Hansen. Jens Hansen (1805-40) ble ikke sittende med bruket lenge, idet han var matros og omkom til sjøs 2. november 1840. Hans Stenersen fikk skjøte av Hans Asbjørnsen for 300 daler 10. februar 1841. Hans Stenersen var gift med Helene Olsdatter (1817 - 1848). Deres barn var Sophie (f. 1842), gift med Hans Hansen Holte, Ole Henrik (f. 1844) og Ludvig (f. 1845).

Hans Stenersen var født i 1803 som sønn av Stener Hansen Femdal. Helene Olsdatter var fra Borge. Gunder Jonsen (f. 1826) het neste eier. Han fikk skjøte av Hans Stenersen for 300 daler 13. januar 1869. Gunder var gift med Johanne Hansdatter Holte (f. 1839), datter av Hans Asbjørnsen. I 1903 solgte Gunder eiendommen til Glemmen kommune for kr. 6 000. — Dette bruket er nå helt utslettet, idet innmarken er tatt i bruk som kirkegård, likesom også kirken er bygd på eiendommens grunn. Husene lå oppe i skogkanten innenfor kirkegården. Gunder hadde en datter Betzy, gift med Karl Johansen som kjøpte nedre Holte (b.nr. 2).

Det tredje av de brukene som oppstod ved delingen i 1831, gikk til Lars Hansen for 100 daler. Lars skal ha vært dårlig til å drive, og var nok mer interessert i å gjøre kontanter ut av farsjorden. Han overdro derfor i 1833 sin eiendom til eieren av Enhus for 100 daler. Denne delen av Holte ble da senere drevet under Enhus. Lars Hansen flyttet senere til Kjøkøya hvor han i 1830-årene ryddet plassen Rørvik. Han ble gift i 1838 med Marie Nielsdatter Sjøberg (f. ca. 1800) fra Elgå i Sverige, visstnok en søster av Anders Sjøberg på Nøteskjær.

Johanne Hansdatter Holte.
Foto: Kråkerøyboka 1957.

Hans Asbjørnsen Holte.
Foto: Kråkerøyboka 1957.

Hansine og Ole Holte rundt 1950.
Foto: Harald Thoresen

Eldre stedsnavn ved Holte:

Tretterklova - Navnet på klova hvor gårdsveien over mot Buskogen tar av fra stien mot Barkedalen. Etter grensekrangler mellom Fuglevik og Holte.

Emmaklova - En smal kløft i fjellet øst for bebyggelsen av det gamle b.nr. 4. Klova har navnet etter Emma Larsdatter Holte. (1865 - 1950).

Kariknatten - Fjell i Holtes utmark har fått navn etter en ung kone på nabogården Allerød. Sagn her.

Brattli - Eiendommen under Sunnsilåsen i krysset mellom Kråkerøyveien og Enhusveien. B.nr. 4 ble flyttet hit ved anleggelse av Kirkegården.

Annet om Holte:

Slik artet ungdomslivet seg.
På det Holtebruket som i dag har betegnelsen b.nr.2 vokste Oline Syversen, f. 1850, opp. Hun var datter av den daværende oppsitter Torkel Rasmussen. Hun forteller i et avisintervju i Fredriksstad Blad 16.05.1935 et og annet fra sin oppvekst på Holte, blant annet om hvorledes det kunne arte seg på vintertiden når sjøfolkene var hjemme:

«Da samledes hele familiegruppene i stuene om kvelden. Av og til kom det mannlige visitter fra nabogårdene, og det ble lystig prat om sommerens reiser til sjøs og om livet i fremmede land. Imens duret varmen i den store ovn i stuen, og vi kvinner satt rundt omkring med hvert vårt håndarbeide. Lys fikk vi fra varmen i ovnen og fra spikkede fliser. Det var alltid en lun hygge over disse vinterkvelder. Slik artet ungdomslivet seg». 

Oline Syversen forteller videre at hun først hadde gått på omgangsskole som ble holdt rundt om på gårdene. «Men det ble fast skole i hennes siste skolepliktige alder. Den første faste skole holdtes i drengestuen på Enhus. Og så ble det straks bygget ny skole på Rød i 1867.» 

Kirkegården (b.nr. 4).
Våningshuset på b.nr. 4 ble først på 1900-tallet flyttet til Brattli, boligen i krysset mellom Rv 108 og Fv 453. Denne del av Holte har altså fra tidlig på 1900-tallet ikke lenger utgjort noe gårdsbruk. I og med at kommunen overtok som eier i 1903 er også den utmark i fjellområdet som hørte gården til, blitt kommunal eiendom. Da eiendommen b.nr.4 i Holte var innkjøpt i 1903, ble det straks satt i gang dreneringsarbeide med sikte på å få området skikket som begravelsesplass. Dette ble gjort i 1904.

For å få en bedre adkomst måtte det også kjøpes inn jord fra den tilgrensende naboeiendommen. Støpul med klokke ble levert fra Glommens mek. Verksted, som garanterte «klokkens holdbarhed» i 10 år «saafremt den nu leverte under ringingen i nevnte tidsrom skulde sprække eller gaa i stykker».

Den 4. april 1905 ble den nye kirkegården tatt i bruk. Den første tiden forekom det at gravsteder ble overført fra Glemmen. Allerede i 1905 står det således at Hans Allerød har innkjøpt et større gravsted på den nye kirkegården «og har overflyttet sin Moder fra Glemminge Hovedkirkegaard hvor hun var begravet til Holte Kirkegaard». Slik overflytting skjedde ved at det ble tatt med litt jord fra det gamle gravstedet og overført til det nye.

En meget stor gravplass sikret familien Kiær seg. Plassen ble imidlertid aldri tatt i bruk av familien selv og er i nyere tid gått tilbake til kommunalt eie og tatt i bruk som urnegravplass. Etter hvert har kirkegården blitt utvidet mot syd og er i dag betydelig større enn den var til å begynne med.

I siste etterkrigstid ble det likevel fremkastet tanker om å anlegge nok en kirkegård i tilknytning til oppføring av mulig annekskirke for den nordvestre delen av øya enten på Åsgård, Rød eller Glombo. Disse planene kom det ikke noe ut av, og i stedet ble det i 1971 innviet ny gravplass på Allerødjordet på sydvestsiden av riksveien, slik at det i dag er tale om både den gamle og den nye kirkegården, men begge i tilknytning til kirken og gravkapellet på Holte.

Egne fotos fra Holte 2017:

Kilder:
- Kråkerøy – en østnorsk kystbygd 1957.
- Gård og grunn på Kråkerøy 2005.
- Nasjonalbiblioteket.
- Takk til Lars Even Røed for rettelser om Dina på b.nr. 3.

Holtekorn med fin bakgrunn. Tatt 4/9-17.