Om Kråkerøys bekker- og de to eneste naturlige tjern:

Ved sin beliggenhet i selve Glomma-munningen tilhører bygda landets største vassdrag, noe som selvsagt har hatt mye å si for Kråkerøys historie. De lokale bekkene er derimot av helt ubetydelig størrelse. Det lengste bekkeløpet er det som begynner i Saueløkkene vest for Allerød, og som sammen med Hellebekk når sjøen i den vesle bukta nord for Sandvika. Det er i alt 2,5 km. Den nest lengste bekken kommer fra passpunktet i Rødsmyra – et par hundre meter nord for samledammen (mer om denne her) – og renner over 2 km ut i Enhuskilen.

Midtveis opp fra Ødegården til Breifjell ligger et fint foto-objekt. Det er samme bekk som det er en liten videosnutt av under, men 200 meter lenger opp på stien. Foto: Roger Kjellvik.

Ødegårdsbekken er vel 1,5 km lang. Typisk for mange av bekkene på Kråkerøy er at de har svært svakt fall. De som drenerer lerflatene ved Enhus, Femdal og Holte, ligger jo nesten i nivå med havet. Og selv de lengste løpene fra Saueløkkene ved Allerød/Strålsund, eller Rødsmyra begynner i et lavere lende enn 15 m. o. h. Stort sett er det i langdalene bekkene har rolig løp. Det kommer jo av at disse dalene vanligvis er dypere enn tverrdalene – bortsett fra de store tverrdalene ved kirken, Ødegården og et par andre steder.

Bekkene som begynner i en tverrdal, vil derfor få et sterkt fallende løp ned i møtet med den kryssende langdalen. Tenk f. eks. på bekkene som renner ned i Rødsmyra. De går i små stryk ned mot denne langdalens lerflate, men derfra er det strake veien til sjøen med et jevnt svakt fall. Ved de store tverrdalene, blir forholdet omvendt. Her er det bekkeløpet i langdalene som fosser ned mot en dyp tverrgående sone. Slik møter vi bekken ved Sandane i Enhuslia, Hellebekk, bekken ved Holte og bekkene som begynner i dalene sør for Ødegarden og Nøteskjær. Jo, sterkere fallet til bekkene er, jo mer har de gravd seg ned i terrenget. De best kjente eksemplene er de bekkene som vi nettopp har nevnt.

Dette lille videoklippet er av bekken fra toppen av Breifjell og ned til Ødegården. Den har som man ser av den nedslipte bølgeformasjonen i fjellet, løpt her i tusener av år.
Det er ikke denne som kalles Ødegårdsbekken, og er ikke merket av i kartet nederst på siden. Velg fullskjerm og nyt bekkelyden. Video: Roger Kjellvik.

Her er et foto av den "ekte" Ødegårdsbekken" Den følger veien ned fra
Lunde mot Ødegården og er lagt i rør. Foto: Kråkerøy
- en østnorsk kystbygd 1957.

Ødegårdsbekken er av Alfred Jensen omtalt som Kråkerøys egen lille
”lakseelv”. Om denne bekken forteller han ”Det første jeg kan huske
om fiske, er fra nær på 80 år siden da jeg som femåring (1878) stabbet ned til Øgårdsbekken, og så på da eldre gutter når de ettersommeren
tok ørret med håv, pilk eller ofte med bare hendene. Ødegårdsbekken
førte en stor vannmasse den gang før den ble tappet inne på øya ved grøfting og veianlegg.

Særlig Hellebekk har en fin dyp V-formet bekkedal. Veien langs vestsiden har jo ødelagt en del, men likevel ser vi godt hvordan Hellebekk er nedskåret i grusmassene. Selv om bekkene er små, har de likevel hatt stor betydning for Kråkerøy-boerne gjennom tiden. Her fant de første jegere og fiskere ferskvann – senere har de drenert dalgangene for bonden og malt hans korn – og senere hadde vi bruk for dem som vannsamlere til vannverket. At det har vært kverner i bekkene, er kanskje ikke så godt kjent, men både ved Ødegården og Bjørnevågen har det stått flomkverner. Og navnet Kvernhusmyra eller Kvernhusbekken innenfor Helleskilen forteller jo også sitt.

Det eneste virkelige tjernet på Kråkerøy, er Bommen vest for Holme. Vannspeilet ligger så å si i nivå med havet og er nesten igjengrodd av siv. Tjernet er 50-60 meter langt. Korssund øst for veien mellom Femdal og Engen ligger omtrent i det samme nivå, men det er blitt helt tørrlagt av den siste utgravningen av Stordiket. Ved Myre innenfor Strålsundkilen ligger det en annen liten pytt. Ellers finnes det bare menneskebygde dammer.

Tjernet "Bommen" i grensestrøket mellom Holme og Holte er i dag stort sett gjengrodd. I eldre tid var jo denne pollen del av sundene som omsluttet Holmegårdene - derav navnet. Her skal det også ha vært båtbyggeri, og lett tilgang til Østerelva. Foto: Roger Kjellvik. 

Til venstre sees brua til Poseholmen og til høyre Kråkerøys andre naturlige tjern (det mørke feltet). Denne lille pytten ligger litt inn for Strålsundtangen. Rett nordøst - hvor det hvite hyttetaket sees - lå fra rundt 1725 den gamle husmannsplassen Myre under Strålsund. Flyfoto 1949: Fredrikstad i tid og rom.

.

Under et kart over de største bekkeløp på Kråkerøy. De fleste ligger i rør i dag. Kart fra: Gård og grunn på Kråkerøy.

Kilder:
- Kråkerøy - en østnorsk kystbygd 1957.
- Gård og grunn på Kråkerøy 2005.
- Fredrikstad i tid og rom.