En julehilsen fra Alfred Jensen - til de som bygget landet. Julaften 1936:

En Julehilsen.

Jeg sender en hilsen til slitets menn,
som bygger vårt land i det små,
– til dem som vel ingen medalje får
men likevel fremmest i rekkene står
 når som hårdest det røiner på.

Jeg hilser deg ungdom ved surrende hjul
 i teknikkens eventyrland.
Din fylking vil engang i fremtiden nå
det mål vi gamle i håpet kun så:
å løfte fra trelldom vår stand.

Jeg hilser hver eneste norske gutt
langt ute på bølgen blå
Din jul blir det samme i år som i fjor
– når plikten kaller, ved utkikk og ror
i nattetimen å stå.

.

.

...............................................................................................................

Jeg hilser deg, fisker, i snedrev og blest,
du sliter for daglige brød.
Millioner du henter fra havet der vest,
men selv får du bare en liten rest
– så liten at du lider nød.

Hallo, gamle rallar, med spade og spett,
og snus og humør på din vei.
Du synger en trall når på boret du slår,
og lønningsdag tar du en liten tår,
jeg hilser med: Kjennis på deg!

Jeg hilser deg, bonde, som bryter din jord
og sår i jomfruelig muld.
Et selvberget Norge skal være ditt mål
og ved iherdig arbeid og vilje av stål
vil jorden nok yde sitt gull.

God jul til jer alle i land og på sjø,
som bygger vårt land i det små.
Når en gang står samlet hver eneste mann
under den fane som merker vår stand,
da først for alvor vi bygger vårt land,
så alle kan frigjorte stå.

Kilde:
- Smaalenenes Social-Demokrat 24. desember 1936 / Alfred Jensen.