Om A. R. Richvoldsens Bakeri:

I byen var det en lang rekke forholdsvis store bakerier. På Kråkerøy har det gjennom tidene bare vært ett som nådde en viss størrelse og som hadde kunder også utover det forholdsvis nære nabostrøk, nemlig firmaet A.R. Richvoldsen som fra 1917 til 2008 drev sin virksomhet i egen eiendom i Vennelystveien 14. Bakermester Anders Reinholdt Richvoldsen (1885 – 1960), kom fra Drammen til Fredrikstad og ble ansatt i Fredrikstad Brødbakeri. Han ville gjerne komme i gang med egen bedrift og startet altså opp på Bjølstad.

Richvoldsens gamle bakeri og den høye pipa står der fremdeles i dag. Fotos 16. oktober 2018: Roger Kjellvik.

Mot slutten av 1920-årene ble det brann i bakeriet, som imidlertid umiddelbart ble gjenoppført. Richvoldsens Aktiebakeri het virksomheten til å begynne med. Senere ble det drevet som et personlig firma. God bistand hadde han av sin ektefelle, Magna Richvoldsen og etter hvert av sønnene Arne og Reidar, den første som baker, den andre som sjåfør. Richvoldsen drev med årene sitt bakeri opp til et av de mer betydelige i distriktet. I annonse 2. januar 1942 står å lese: ”Med et førsteklasses bakeri og sikker betjening kan jeg tilfredsstille den mest kresne kjøper. Bestillinger for alle anledninger mottas. A.R. Richvoldsen”.

Av ansatte i bakeriet gjennom mange år kan Magda Richvoldsen, enke etter Arne Richvoldsen, nevne bl.a. Lorang Dehlin, Lisleby, og Rolf Larsen fra Møllerodden. De var begge brødkjørere, og Rolf var ansatt i virksomheten i mer enn 50 år. Videre nevner hun bakere som Willy Håkonsen fra Fuglevik og Johan Johansen, Bjølstad, som mange idretts-entusiaster fremdeles husker som ”Johan Baker’n” ettersom han foruten å beherske bakeryrket gjennom mange år, også var en av distriktets få langrennsløpere av Holmenkoll-klasse når vintrene la forholdene til rette for det.

Ellers minnes hun fra sin egen oppvekst i strøket, de dager da brødet kostet 35 øre og man fikk 20 wienerbrød for en krone. Arne Richvoldsen (1912 – 1997), overtok virksomheten etter sine foreldre. Han var bakermester og hans yngre bror Reidar Richvoldsen tok seg av brødutkjøringen. Siste innehaver av familiebedriften var Arnes sønn Svein Richvoldsen.

I en artikkel i Fredriksstad Blad 26. april 2008 om Richvoldsens Bakeri i forbindelse med at sluttstrek da var satt for ”91 års bakerihistorie”, heter det bl.a. om etableringen i 1917: ”Dette var på et tidspunkt hvor melsekkene veide hundre kilo og stekeovnene ble varmet opp med ved. Varene ble bragt hjem til kundene med hest og vogn.” Marit Kristoffersen, 82 år, kunne i 2008 fortelle fra sin oppvekst i Bryggeriveien over i byen: "En fra Richvoldsen kjørte rundt med hest og vogn, og så kom de inn til oss med tre-fire brød."

Fra venstre: Bakermester Anders R. Richvoldsen, Arne Richvoldsen som etterfulgte sin far som leder av familiebedriften, Bakermester Svein Richvoldsen og brødkjører gjennom 52 år Rolf Larsen.

Etter hvert kom bakeriutsalget i tilknytning til bakeriet og bolighuset i Vennelystveien til. Sønnen Arne og dennes ektefelle Magda kom inn i bildet som annen generasjon, idet Arne tok over etter foreldrene i 1958 og med Magda som en god medhjelper. Deretter var det Svein Richvoldsen som trådte til som tredje generasjon. Han begynte sin karriere med brødkjøring som syttenåring, men overtok driftsansvaret i 1982 da bransjen var i sterk forandring, ikke minst ved kjededannelser og en stadig pågående utvikling mot større enheter.

For de gjenværende frittstående bakerier ble det vanskeligere å opprettholde leveransen til butikkene rundt om når disse ikke lenger var selvstendige i sin innkjøpspolitikk. Små bakerier ga opp, mens de store ved sammenslutninger måtte prøve å bli enda større. Dette rammet hele bakeribransjen, og mange av de velrenommerte gamle Fredrikstadbakeriene måtte gi opp.

Selv forsøkte Svein Richvoldsen å legge om driften av sitt gamle familiebakeri i takt med tidens krav til endringer, og investerte i betydelig større og mer tidsmessige produksjonslokaler i nybygg på Langøya. Richvoldsens Bakeri ble dermed for en tid blant de største bakeribedrifter i distriktet med en kapasitet på ikke mindre enn 22.000 brød daglig.

Men ut på 90-tallet meldte problemene seg igjen med full tyngde, og høsten 1993 tok Råde Bakeri over driften mens Gudesens Bakeri kjøpte utstyret. Et halvt år senere var Richvoldsenbrød igjen tilbake i hyllene med ny oppstart i de gamle lokalene i Vennelystveien, og på den måten ble det fortsatt drift i bakeriet fram til 1. mars 2008, men da ble sluttstrek satt. Svein Richvoldsen har etter den tid vært knyttet til Råde bakeri, og den gamle bakeribedriften er gått over i historien.

t. v. Maleri av Richvoldsens bolig og bakeri: Erling Andreassen

I utklipp fra artikkel i Fredriksstad blad 9. mai 2014 kan det leses om frustrasjoner når man mister sine lokale bakervarer:
"Folk raser mot at lokale brød forsvinner – heretter så spiser jeg heller luft om jeg ikke får et solid brød fra en lokal leverandør. Det mener Atle Korssjøen, én av mange som har kommet med sterke og engasjerte kommentarer til at Norgesgruppen fratar lokale bakere retten til å levere så mange brødtyper de vil. Konsekvensen i Fredrikstad er langt færre typer brød fra lokale bakere.

– Nå får vi bare levere to sorter brød, sier baker Tom Christensen på Gressvik, som har måttet finne seg mange andre ben å stå på for å overleve den knallharde konkurransen. FFK-brød og Østfoldbrød er de eneste som har overlevd det faktum at Norgesgruppen har kjøpt opp bakerigiganten Bakers, og prioriterer egne produkter fremfor lokale. Tidligere leverte Christensen sju sorter til dagligvarebutikkene, blant andre Kiwi, Meny, Spar, Eurospar og Joker. Nå er Brimibrød, Femkorn, Frøkorn, Weekendbrød, Fjordbrød og familiebakeriet Christensen lokale variant av kneip borte fra hyllene i Fredrikstad.

Råde bakeri er også lokal leverandør til Norgesgruppen, men får bare ha Stjernenbrød og Spartabrød i dagligvarebutikkenes hyller. – For stor makt – da f-b.no publiserte en artikkel om den nye situasjonen onsdag, kom uvanlig mange kommentarer fra leserne. – Det er tragisk når det er de store kjedene som skal bestemme hva jeg kan kjøpe. De har alt for stor makt. Denne gangen er det brød. I morgen kan det være Stabburets leverpostei eller pølser fra Gilde. Det blir nok noen turer til Christensen på Gressvik heretter, mener Jan Erik Olsen.

– Snart får du bare 30 timer gammelt brød hos de store kjedene, mener Ole Lagerstedt. – Tragisk for bakerbransjen, mener Glenn Roger Hansen. – Smaker ikke brød – Brødet fra Bakers smaker ikke brød, det smaker papp, mener Ragnar Drabløs. – Tragisk, mener Torill Hansen. – Det heter seg at det skal være så billig for forbruker å handle i de store kjedene. Sannheten er at de styrer både pris og utvalg. Snakk om å ”strupe” tradisjonelle og lokale bedrifter som leverer gode varer, mener Hansen. – Et typisk utslag av kjedemakt, mener Johannes Thue.

Mange bakere borte – tidligere skrev f-b.no at mange bakere er borte, og vi nevnte i farten: Pettersen på Gressvik, Richvoldsen på Kråkerøy, Whal på Trara, Krabset i sentrum, Fallet på Cicignon, Hefels, Treimo og Tandberg i området ved Lislebyveien, Bøchmann og Foss på Østsiden, Eriksen på Selbak, Johansen på Hassingen, Finn Johansen i Torsnes og Olsen på Torp."

Interiør i det gamle bakeriet 1935. Fotos: Sollem / Fredrikstad Museum.

I avisa Kråkerøy Kontakt nr.2 - 1986 – ble Rolf Larsen intervjuet av Terje A. Pedersen og Bjørn-Harald Pedersen i kl. 9a ved Kråkerøy ungdomsskole:
”Rolf Brød-bringer – Rolf hos Richvoldsen er en kjent og avholdt person på Kråkerøy. I femti år har han hatt sitt levebrød knyttet til bakeriet i Vennelystveien. Hvem kjenner ikke den vennlige og alltid påpasselige bringer av bakverk. Det står en aura av ferske boller og varme brød omkring ham – en hverdagens gledesspreder. Rolf Larsen ble ansatt hos Richvoldsen som 15-åring i 1936. Da tjente han 7 kr. i uka. Den gangen fraktet han brødet rundt på Kråkerøy med hest og slede om vinteren, og vogn om sommeren. Noen år senere fikk han sin første bil, det var en Fordson.

– Var det vanskelig å komme seg fram med bil på den tiden? – Vanskelig var det fordi det var så mye dårlige veier. Spesielt om vinteren var det ikke uvanlig at vi måtte sette fra oss bilen og gå et par kilometer for å komme fram med brødet. Snøen rakk oss langt opp på beina, og det kunne være bitende kaldt. Da kom det godt med at brødene var varme. Etter hvert som årene gikk ble det bedre og bedre veiforhold på Kråkerøy, og det gikk an å kjøre nesten hele året. – Hvem leverer du varer til i dag? – Før i tiden leverte vi varer til mange små butikker, men nå leverer vi også mange steder inne i byen. Sykehuset får 150 brød pr. dag og ellers leverer vi til gamlehjem, Kråkerøyhallen og Kråkerøy ungdomsskole. Da skal lærerne ha noe å kose seg med i ”storefri” mens elevene er ute og fryser.

– Brødet må kjøres ut senest klokken 08.00 for å være i butikken når den åpner. – Er det noe spesielt som du husker fra arbeidet ditt? Kan ikke komme på noe i farten, men jeg må få si at alle jeg har hatt med å gjøre har vært veldig hyggelige, og at jeg kommer til å fortsette med dette så lenge jeg klarer. Ellers syns jeg at brødene før i tiden smakte bedre og var mye billigere. I 1936 kostet et brød på 1 kg 36 øre. I dag koster et brød på 750 g nesten 10 kroner. – Men dette giver ikke brød, sier Rolf, ser på klokken og kaster seg inn i bilen. Det bærer utover Kråkerøyveien som om det skulle være hungersnød på Lunde.”

Gammel og ny tid som bakervaresjåfør. t. v. Hesten er satt på stallen for godt. Synlig stolt står Rolf foran det nye fartsvidunderet - Ford 1933. Foto: Kråkerøy Kontakt 1986. t. h. Rolf Larsen rett før han gikk av med pensjon 1988. Foto: Fredriksstad Blad / Jon Petter Evensen.

Richvoldsen drev også kolonialbutikken i Vennelystveien på 1970 og 80-tallet. Det ble det en vise av, skrevet og sunget av Morten Holm Pettersen:

”Richvoldsens butikk er bygget på en sann historie. Det var 17 mai og som 4-åring var jeg med han pappa over til byen for å se på barnetoget. Etter hvert havnet vi på stortorvet i Fredrikstad og jeg fikk noen kroner av pappa slik at jeg kunne kjøpe meg litt godteri og iskrem. Det pappa ikke tenkte på, var at det eneste sted i hele verden jeg visste jeg fikk kjøpt is og godteri, var hos Richvoldsens butikk som lå vegg i vegg med huset der jeg bodde.

Skal jeg rekke å få kjøpt is og godteri før de stenger, så må jeg stikke med en gang for det var en lang vei hjem til Richvoldsen for en 4-åring. Men det jeg ikke hadde tenkt på var å si ifra til pappa, som jo trodde jeg hadde gått til kiosken på stortorvet like ved. Da jeg ikke dukket opp ble det full forvirring og fortvilelse. Etter hvert så ble det mange som lette etter den lille 4 åringen, også Politiet. Og hva med meg da, jo jeg satt der på trappa til Richvoldsen som den lykkeligste gutten i hele verden, sammen med en iskrem og en godtepose.”

.

Kilder og bilder:
- Handel og vandel på Kråkerøy.
- Fredriksstad Blad. Fotos: Siri Walen / Jon Petter Evensen.
- Kråkerøy-Kontakt
- Vise av Morten Holm Pettersen.
- Digitalt museum.
- Nasjonalbiblioteket.