Om A/S J. Bertelsen Mek. Verksted:

– Tomten fra sist på 1700-tallet til slutten kom i 2010.
Lars Larsen Bjølstad (f. 1770) bodde på Åsgårdstranden som fraktemann. I 1801 nevnes han som ugift. Hos ham nevnes hans far samt hans ugifte søster Karen Larsdatter (37 år) og søstersønnen Nicolay Halvorsen (9 år). – Lars Larsen ble gift i 1802 med Karen Frantzdatter av Forstaden. Deres barn var bl.a. Bergitte (f. 1804), gift 1826 med Engebret Halvorsen i Vaterland, Andreas (1806), Karen (1808), Wilhelmine (1810) og Lars Fredrik (1815) . Lars Larsen fikk 13. aug. 1806 festebrev fra Jacob Buvig på ”den tomt paa Aasgaard grund hvor hans iboende Huuse staar”. Han døde i 1840. Sønnen skipper Andreas Larsen Bjølstad, solgte i 1836 huset for 180 daler til Hans Henriksen (1791-1847), en fraktemann fra Trosvikstranden.

A/S Bertelsens mek. Verksted ved Åsgårdstranden var et lilleputtforetak i forhold til øyas to store verft, men den slippen som Jacob Bertelsen og hans sønner hadde til disposisjon for fiske-fartøyer  og småbåter var likevel et viktig supplement nettopp for småbåtflåten. Foto: Halvdan Bjarne Johnsen.

Ved skifte i 1847 ble eiendommen utlagt enken Mette Syversdatter. – Ved hennes død solgtes huset i 1871 til skipper J. Edvardsen for 600 daler. Deretter ble i 1873 ”D/S selskapet Trip” eier, frem til 1891 hvor kjøpmann E. H. Wahl drev sitt skonrokbakeri på stedet. Han solgte en del av eiendommen i 1895 til Mathias O. Skjøren, nemlig våningshus med uthus og rettighet til tomt. Skonrokbakeriet kastet vel likevel ikke av seg det som var forventet. E. H. Wahl gikk konkurs, og i 1897 solgte konkursboet "bageri med tomt og tilliggende strand og vandret" for kr. 5.000,-. Kjøper var også denne gang Mathias O. Skjøren. Firma A/S J. Bertelsen er registrert stiftet i 1920. Hvorvidt de leiet av Skjøren den første tiden er usikkert, men i 1928 solgtes eiendommen til Jacob Berthelsen og K. W. Eriksen (b.nr. 3 av skyld 13 øre).

A/S J. Bertelsens mek. Verksted var et lilleputtforetak i forhold til øyas to store verft, men den slippen som Jacob Bertelsen og hans sønner hadde til disposisjon for fiskefartøyer og småbåter var likevel et viktig supplement for småbåtflåten i mer enn 80 år. Hovedgeskjeften var reparasjon av alle slag tre- og jernfartøyer, motor-reparasjoner og ikke minst vedlikehold av distriktets mindre slepebåter og en stor del av Oslofjordens fiskeflåte. Mindre snekker og andre lystfartøy ble heller ikke avvist hos Bertelsens. Etter hvert utviklet og produserte verkstedet egne trålvinsjer, rekekokere og styrehus. Bedriften var også i mange år representant for Rapp motorfabrikk A/S, Oslo, med montering og reparasjoner av deres motorer for lettere fartøyer. Og slik gikk driften i mange, mange år.

– I ”Fiskaren” 2. september 1998 var det Jan Olsens ”Vildduen” fra Kjøkøy som fikk en overhaling:
Hos det snart 80 år gamle J.Bertelsen mek. verksted i Fredrikstad har ”Vildduen” vært på slipp i to uker og blitt limt i natene, slik at den nå er tett som ny. Det tar på for en gammel båt og ligge ute i Nordsjøen i ukesvis og skyte hval. ”Vildduen” ble lekk, men gode råd var mulige. Tradisjonsrike J.Bertelsen mek. verksted i Fredrikstad har tatt i bruk en metode for å tette gamle båter som opprinnelig ble utviklet i flyindustrien for å lime trefly. – Før ”Vildduen” har vi prøvd metoden på en gammel seilskøyte, forteller eksperten Ole Thalberg.

Limte lister.
Fra båtbyggeriet var ”Vildduen” drevet, som mange gamle trebåter fremdeles er. Det ville blitt langt mer tidkrevende og kostbart å drive hele båten på nytt. – Først blir det ytterste drevet hauket ut med en krok. Deretter freser vi et spor som er 15 mm bredt og 25 mm dypt. Her har vi aerolightlim, før en trang list blir slått inn. Det gamle drevet fins fremdeles bak lista, men båten blir nå potte tett. Deretter blir listene høvlet og pusset jamt med bordgangene. Så gjenstår det bare å stoffe båten før den igjen kan settes på vannet – uten lekkasje denne gangen.

De limte skjøtene får lagt inn en smal list, før Jan Olsen sørger for nytt bunnstoff på den aldrende hvalskuta. Fotos: Gunn Hedberg / Fiskaren.

Fredriksstad Blad skriver 13. august 2005 – De har overlevd arge politikere, brubyggelser, byutviklinger og nedleggelser i nesten 100 år:
– Det tok litt av da en kjent politiker kom og sa sint at det var vi som sinket byutviklingen her, og at vi bare måtte finne oss noe annet å gjøre. At vi, et lite verksted på elvekanten kan skape så mye hodebry for byens politikere er artig, humrer deleeier på Bertelsen Mek., Reidar Mathisen.

Bedriften klorer seg fast i skroget på alle båter som trenger assistanse, og de holder seg oppe og i gang tvers over den moderne Bryggepromenaden. Mot alle odds. – Det er nok mange som ønsker oss vekk herfra, både politikere som i sin tid ville legge rådhuset hit, leilighetsutbyggere, og restauranteiere har alle ønsket seg denne tomten, kommenterer han, og legger smilende til: – Men vi har kommet for å bli her!

Bertelsen Mek. er et av de ytterst få gjenlevende mekaniske verkstedene i Fredrikstad som er i drift. Mellom moderne høyblokker og industriområder tvers over vannskorpa fra Bryggepromenaden skimter man et lite brunt trehus. Innenfor dets fire vegger jobber det 13 mann med å få båter i og på vannet igjen. De enser knapt dystre spådommer om arbeidsplassen lenger: – Jeg er utrolig glad i denne jobben. Her får jeg gjort akkurat det jeg trives med, nemlig å jobbe med båter, kommenterer en oljenedklint medarbeider, Peder Jackobsen.

Deleeieren for det originale verkstedet er stolt av plassen: – Før vi kjøpte det i 1986, var det også et verksted, og murdelen av bygningen stammer fra et gammelt bakeri fra 1800-tallet, forteller han villig, og legger alvorlig til: – Det er mye minner og historie i disse veggene, men det viktigste er at vi fremdeles holder driften og verkstedet oppe.

Noen strategiske tall for slippen i 1955: Lengdeplass på land 40 meter, lengde vogn 9 meter, bredde vogn 4 meter. Dybde forut/akterut i elva 1,5/3 meter. Kapasitet fartøylengde 15 meter, fartøybredde 6 meter, dypgående 2,5 meter. Fotos 2017: Roger Kjellvik.

Nøyaktig ett år senere, 13. august 2006, melder Fredriksstad Blad om mulig salg av verkstedet:
Tradisjonsrike Bertelsen Mek. på Kråkerøy blir trolig solgt i løpet av høsten. Et Oslo-firma vil bygge leiligheter. Ifølge en sentral kilde er Bertelsen Mekaniske verksted i forhandlinger om salg til et Oslo-firma. Det meste går, ifølge kilden, i retning salg av verkstedet. Dette fordi det ikke har lyktes verkstedet å finne alternative lokaler i distriktet.

Etter det Fredriksstad Blad forstår, vil derfor Bertelsens tradisjonsrike virksomhet på Kråkerøy bli nedlagt etter salget. Flere har gjennom de siste ti årene kjempet for at slippen, som den siste rest av Fredrikstad sentrums maritime bedriftshistorie, skal få leve. Blant andre har Østfold Hvalfangerklubb engasjert seg for verkstedet som et maritimt kulturminne.

Da utviklingen av Værste satte fart, ble det gjort forsøk på å få flyttet bedriften. Blant annet kom Værste-utbyggerne med et tilbud om kjøp for fire millioner kroner. Målet var å frigjøre den attraktive tomten ved elven. Tilbudet ble imidlertid avvist. Fredrikstad kommune har forsøkt å skaffe alternative arealer hvor Bertelsen Mek. kunne fortsette sin virksomhet. En stund var Isegran inne i bildet, men denne løsningen førte ikke frem.

Bertelsen Mek. skal ha mistet flere av sine store kunder etter at den nye gangbroen kom. Rundt syv ansatte vil bli berørt av nedleggelsen. Bertelsen Mek. har imidlertid også virksomhet i området ved Titan og etter det Fredriksstad Blad forstår, kan det bli snakk om at enkelte ansatte overføres dit. Denne delen av Bertelsen-bedriften jobber inn mot industrien. Jacob Bertelsens sønner Sverre, Tore, Olaf og Ragnar drev firmaet videre inntil Frank Sørå i Fredrikstad Rør og Industriservice A/S tok over i 1986.

Som kjent var det heldigvis lokale Knut Syversen / FM-Eiendom som kjøpte bygg og slipp i 2010 og begge delers eksteriør ble dermed bevart for ettertiden. Anerkjente Restaurant Slippen holder i 2018 til i lokalet

Verkstedet med taubåt "Ola" (bygget 1952) til kai 5. august 2008. Foto: Liline sur Flickr.

Kilder og bilder:
- Kråkerøy – en østnorsk kystbygd 1957.
- Kråkerøy – en østnorsk kystbygd Bind II 1995.
- Gård og grunn på Kråkerøy 2005.
- Handel og vandel på Kråkerøy 2010.
- Den Norske los 2.
- Avisa Fiskaren.
- Fredriksstad Blad.
- Industrirevy Østfold 72-73.