Om Femdal:

Femdal har gårdsnummer 429. Gården synes gjennom alle tider å ha vært selveiergods. På 1600-tallet var gården samlet i ett eneste bruk og var da en av øyas betydeligste eiendommer. På 17 og 1800-tallet er gården flere ganger blitt delt, likesom også Randholmen opprinnelig er utgått fra samme gård etter først å ha vært husmannsplass.

Den første vi vet om av Femdalbøndene er Christoffer. Han nevnes fra 1592 og fremover til omtrent 1630. Han synes å ha hatt en sønn Peder samt en datter som nok har vært gift med den neste eier Ellef Olsen. Peder og Ellef nevnes begge som brukere i 1632. Enda i 1634 støter vi på Peder, men deretter blir han borte, så enten har han flyttet bort eller er død på dette tidspunkt.

Under Femdal har fra gammelt av hørt mange holmer, så som Sauholmen, Lille Råholmen, Mule, Stangeskjær, Klovholmen, Skogholmen og Kaholmen. Når det gjelder sistnevnte, som i dag er bebygd med et stort antall sommerhytter, tilhører den b.nr. 1 med en halvpart og b.nr. 5 og b.nr. 7 med hver en fjerdepart. Den vesle holmen som i våre dager bærer navnet Capri hører under b.nr. 5. På denne holmen ble det i sin tid drevet kioskhandel sommerstid.

B.nr. 1.
Dette bruket, sikkert det opprinnelige hovedbølet, er identisk med det bruket som i flere generasjoner gjerne ble kalt Jespersen-gården etter Børre Jespersen som giftet seg til gården, og senere eide og bodde der fra 1875. Siden 1908 har også b.nr.2 vært drevet som en del av denne eiendommen. Disse deler av Femdal har, av og til gjennom kvinneledd, vært i samme slekts eie helt fra første halvdel av 1700-tallet. Nåværende eier og oppsitter Hans Th. Øiseth er også eier av nordre Enhus, men har sitt bosted på Femdal b.nr.1.

B.nr.2.
Dette er et bruk som oppstod ved skylddeling i 1860. Søren Halvorsen fra Li på Asmaløy og hans kone Ida Bolette Jonsdatter var første oppsittere her. Etter dem fulgte sønnen Herman Sørensen, gift med Karen Stubbene fra Torsnes. I 1908 kjøpte Julius Jespersen Femdal gården, og fra den tid har det alt vesentlige av b.nr.2 hatt samme eier og bruker som b.nr.1. Det gamle våningshuset er imidlertid skilt fra og er i dag pent restaurert av eieren Egil Norli i den Kråkerøystil fra midten av 1800-tallet som den representerer. Eier av b.nr.2 er i 2005: Hans Th. Øiseth.

B.nr.3.
Eidsødegården b. nr. 3, eller Femdalsødegården som man nå oftest kaller denne eiendommen, ble utskilt fra br.nr.1 den 1. juni 1871 og solgt til Hans Edvard Olsen som kom fra Revbakke på Kjøkøya. Han var gift med Edvine Jonsdatter fra Lunde. De hadde mange barn, men bare datteren Anne vokste opp. Hun ble gift med Hagmar Lindeløff som seilte skipper og forliste med sitt seilskip «Punctum» nede ved danskekysten 2. oktober 1927. Hans yngste sønn John var bare 11 år da dette hendte. De etterlatte solgte plassen til Harry Halvorsen, sønn til Julius Halvorsen Femdal (b.nr. 7) i 1929.

På grunn av sykdom overlot han plassen til hustru, sønn og svigerforeldre. Derfor forbinder vi eiendommen best med Ragna og Anton Vraketangen og deres datter Anna som senere ble gift med Arnt Borge. Annas sønn Ragnar har senere overtatt stedet og bygd granitthuset som i dag ligger like nord for det opprinnelige våningshuset.

Femdal b.nr. 7 i 2017. Som nevnt under lå gårdstun og hus først like nord for Lunde Bedehus der parkeringsplassen til bedehuset er i dag. I året 1898 da det ble gjennomført et omfattende jordskifte i Femdal- og Lundeområdet, ble denne gården flyttet sydover nærmere Bjørnevågkilen og Femdalsundet, d.v.s. sydvest for Lundegårdene.

B.nr. 4.
Dette bruket framkom ved at Cornelius Audensen den 2. februar 1809 fikk skjøte på «et stykke mark kaldet Haldjordet under Femdal» for 200 daler av sin mor Marthe Jonsdatter, enken etter Auden Holme. Til å begynne med bestod gården stort sett av jordet som i dag omkranser husene på eiendommen. I 1910 kjøpte daværende eier Severin Olsen bruket Lunde b.nr. 1 som tilleggsjord. Det vil si stort sett det området hvor Lunde skole og butikken ligger i dag.

B.nr.5.
Dette Femdalsbruket skriver seg fra en gårddeling i 1807 da Hans Iversen, den første oppsitter, kjøpte en andel i Femdal og slo seg ned her. I 1820 ble Jon Nielsen fra Futerød eier, og etter ham fulgte sønnen Karl Jonsen, i hvis etterkommeres eie gården senere har vært. B.nr.5 har i dag en sentral beliggenhet på Femdalsletta like ved Femdalkrysset og Rv 108. Våningshuset er fra 1925 og fjøset fra 1902.

B.nr.7.
Dette bruket er av gammel opprinnelse og fremkom ved den første delingen av Femdal tilbake ved 1700-årenes begynnelse. Bruket har hatt en noe turbulent historie med mange forskjellige eierforhold. Det fortelles blant annet om et bytte av gårder mellom Svend Femdal og Halvor Kasa. Det var visstnok i et lystig lag at de ble enige om å bytte gårder. Avtalen ble av andre nærmest betraktet som skjemt, men de vedsto seg avtalen, og slik ble det.

Akkurat hvor grensen for den opprinnelige eiendommen gikk, er i dag vanskelig å fastslå, men gårdstun og hus lå like nord for Kråkerøy Bedehus der parkeringsplassen til bedehuset er i dag. I året 1898 da det ble gjennomført et omfattende jordskifte i Femdal- og Lundeområdet, ble denne gården flyttet sydover nærmere Bjørnevågkilen og Femdalsundet, d.v.s. sydvest for Lundegårdene. Der ute ble da gårdsbebyggelsen oppført på begge sider av veien som fører til Femdalsundet etter at den har tatt av fra Bjørnevågveien.

B.nr.8. Fjeldberg.
Dette bruket oppstod ved deling i 1895, da det utgikk fra b. nr.2. Beliggenheten er vest for Femdal b. nr. 7. I nord og øst har bruket grenser til b. nr. 1 samt til stenreder Emil Johansens eiendom i vest. I sydvest grenser Fjeldberg ut mot Femdalsundet. Det dyrkbare arealet består av et langt smalt jorde på rundt 10 dekar. Dertil er det ca. 70 dekar skog og utmark. Våningshuset skriver seg fra den tid fradelingen fant sted. Låven var opprinnelig en utløe fra 1858. Den lå først syd for huset, men ble senere flyttet dit hvor den nå ligger og påbygd fjøs.

Navneformer:
"i Fendale" ca 1400. Fimbdal 1593. Femdal 1604. Fembdall 1667. Femdal 1723. Visstnok av oldnorsk Fendalr av fen, sump eller våtmark.

Husdyrhold:
I 1657 2 hester, 8 kyr, 6 sauer, 2 geiter og 4 griser. I 1865 medregnet Randholmen og Eidet 6 hester, 22 kyr, 22 sauer og 1 gris.

Areal i 1939:
B.nr. 1 og 2: Åpen åker 14,5 mål, eng 35 mål have 0,5 mål, i alt 50 mål.

B.nr. 3: Åpen åker 3 mål, eng 5 mål, have 0,8 mål, i alt 8,8 mål.
B.nr. 4: Åpen åker 34,7 mål, eng 25 mål, have 1,3 mål, i alt 64 mål.
B.nr. 5: Åpen åker 34,8 mål, eng 45,2 mål, have 1 mål, i alt 81 mål.
B.nr. 7: Åpen åker 18,5 mål, eng 20 mål, have 0,4 mål, i alt 38,9 mål.
B.nr. 8: Åpen åker 2,7 mål, eng 5 mål, have 0,5 mål, i alt 8,2 mål.

Gammelt foto fra Femdal b. nr. 1. Foran huset står eier Julius Jespersen med familie. Foto hos Hans Th. Øiseth.

Folk:

Ellef Olsen var født omlag 1594 og levde enda i 1668. Som nevnt er det sannsynlig at Ellef er Christoffers svigersønn, for han kaller selv en av sine sønner Christoffer. Forruten denne sønnen hadde han også 3 andre, nemlig Ole (født ca 1644), Even (født ca 1652), og Elling. Ole og Even bodde i 1664 hjemme hos faren. Om Even heter det at han er "alltid svag", og han synes også å være død i ung alder. Elling var i 1666 i kongelig sjøtjeneste og har nok senere ernært seg som matros.

I 1645 eide Ellef bare 1 hud i gården, men i 1648-49 sees han å eie hele gården. Ellef lå i 1653 i strid med Lundes eiere om retten til Goen ødeeng. I 1670-årene nevnes Ellefs barn som eiere av gården, så ved denne tiden er han nok død. Christoffer Ellefsen var den eldste av sønnene og født om lag 1635. Han var nok gift med en datter av Stener Bjørnerød, for han oppkaller senere en av sine sønner etter denne.

Christoffer tok over Femdal etter sin far. Sammen med Christoffer nevnes stundom Ole - hans bror - som bruker. I 1679 nevnes også "Enken" som eier av Femdal. Dette er kanskje hans mor eller stemor. Christoffer levde til slutten av 1690 årene og sønnen Stener fikk farsgården.

Stener Christoffersen (1664 - 1737) sees allerede i 1696 å drive gården, da sammen med sin onkel Ole Ellefsen, som døde kort tid etter. Stener var visstnok gift med Gunhild Hansdatter og hadde blant flere barn sønnene Erik og Peder. Stener var den siste som brukte hele Femdal samlet, for gården ble etter ham delt mellom Erik og Peder.

Peder Stenersen (ca 1700 - 1768) ble i 1734 gift med Mari Gjestsdatter, formodentlig fra enhus. De fikk barna Kari, Erik, Ole og Jon. Om Erik (født 1738) heter det i 1774 at han er "ved døden afgangen paa skibet Seyen udi Helsingøer". Broren Jon fikk da gården.

Jon Pedersen (1742 - 1806) ble nå eier av farsgåden eller halve Femdal. Han satt med eiendommen inntil han i 1802 overlot den til sønnen Peder og innga seg hos ham. Noen velstandsmann var Jon ikke, i 1789 sies det like ut at han "eier intet". Han var gift med Kari Olsdatter (1751 - 1807) og de hadde barna Peder og Olea.

Peder Jonsen (1775 - 1804) fikk skjøte på farens gård for 110 daler 27/1-1802. Han døde kun et par år etter. Han var ugift og gården gikk nå til hans søster Olea og svogeren. Jon Gundersen (1783 - 1855) giftet seg i 1805 med Peder Jonsens søster Olea Jonsdatter (1778 - 1808) og flyttet dermed inn på hennes farsgård. Ved Peders død overtok Jon gården, idet han fikk skjøte av sin svigerfar for 200 daler 26/10-1805.

Jon lå i felten i krigsårene og på denne tiden døde hans kone. Da Jon som enkemann kom hjem fra krigen, inngikk han i 1811 nytt ekteskap med Ellen Marie Sørensdatter Enhus (1788 - 1864). Jon hadde i alt 10 barn, men ingen sønner vokste opp, så det ble dermed svigersønnene som kom til å ta over gården.

Fredriksstad Tilskuer 5/6-1872.

Fredriksstad Tilskuer 29/1-1873.

B. nr. 1.
Grethe Sørine Jonsdatter (født 1815) var den eldste av de døtre som nådde voksen alder, og det ble henne som overtok farsgården, idet hun fikk skjøte av sin mor 7/10-1857 på halve gården. Den andre halvdelen fikk svogeren Søren Halvorsen. Grethe overdro i 1875 sin andel til sin andre svoger Børre Jespersen mot å få opphold der til sin død. Hun var ugift.

Børre Jespersen (1801 - 1893) ble i 1856 gift med Oleane Marie Jonsdatter (1826 - 1918) og overtok hennes farsgård i 1875 ved skjøte fra svigerinnen Grethe for 950 daler. I handelen medfulgte også gårdens dyr og likeledes en del korn. Børres sønn Jesper Julius ble neste eier av gården. En datter Helmine Margrethe 1860 - 1901) ble i 1888 gift med skipper Bernt Henriksen Strålsundengen (senere Lunde).

Jesper Julius Jespersen (1857 - 1947) fikk skjøte av sin far for kr. 4800,- i 1889. Han var gift med Karoline Jespersdatter Lund (født 1875) fra Onsøy. Sønnen Ingvald Jespersen drev gården i 1957 (b.nr. 1 og 2).

B.nr. 2.
Dette bruket fremkom ved delingen av Jon og Ellen Femdals gård, idet Søren Halvorsen fikk skjøte på halvdelen av deres bruk i 1857. Søren Halvorsen (1829 - 1887) var fra Li på Hvaler, men ble gift til Femdal i 1854 med Ida Bolette Jonsdatter (1828 - 1907). Som nevnt kjøpte han halvdelen av konens farsgård i 1857 av sin svigermor. Hans bruk utgjorde med andre ord en fjerdedel av det gamle Femdal. Ved folketellingen i 1865 hadde Søren og Ida barna Herman (7 år) og Emilie (4 år). Hermann fikk farsgården, mens Emilie fikk et mindre bruk, Fjeldberg, av samme eiendom.

Herman Sørensen (født 1858) fikk skjøte av sin mor i 1895 for kr. 3200,-. Han var gift med Karen Stubbene fra Torsnes. I 1908 solgte Herman sitt bruk til Julius Jespersen Femdal for kr. 9700,- og senere har da dette bruket vært drevet som en del av b.nr. 1.

B. nr. 3. Eids-ødegården.
Dette bruket ble skyldsatt 1. juni 1871. Det ble da utskilt fra b. nr. 1, idet Hans Edvard Olsen fikk kjøpt bruket av Grethe Jonsdatter Femdal. Hans Olsen var gift med Edvine Jonsdatter Lunde (1843 - 1922). De hadde mange barn, men kun datteren Anne nådde voksen alder. Hun ble gift med Hagmar Lindeløff. Han var skipper og seilte seg vekk med sitt skip "Punctum" i 1927. Av Lindeløffs dødsbo ble bruket i 1929 solgt til Harry Halvorsen. Eier i 1957 var Anna Marie Halvorsen.

Femdal i gamle kart. Henholdsvis 1760 og 1817.
Kilde: Kartverket.

B. nr. 4.
Dette bruket fremkom ved at Cornelius Audensen den 2. februar 1809 fikk skjøte på "et stykke mark kallet Haldjordet under Femdal" for 200 daler. Selgeren var hans mor Marthe Jonsdatter, enken etter Auden Holme. Cornelius Audensen (1780 - 1840) var kommet fra Holme. Han ble gift i 1817 med Maren Dorthe Jensdatter Lunde (1790 - 1875).

Cornelius Audensen (1780-1840) var kommet fra Holme. Han ble gift i 1817 med Maren Dorthe Jensdatter Lunde (1790-1875). Cornelius omkom på sjøen under fiske sammen med en ung gutt fra Kasa. Ved skiftet den 24. februar 1841 ble boets eiendeler i Femdal vurdert til 390 daler og overlatt enken til bruk.

Cornelius og Maren hadde 3 barn, Auden (f. 1818), Anne Marie (f. 1820) og Ole Martin (f. 1827). Auden bosatte seg på Randholmen, mens Ole Martin fikk farsgården. Anne Marie ble i 1840 gift med matros Elling Jensen Buskogen. Auden Corneliussen (f. 1818) fikk 11. mars 1847 skjøte av moren på Femdal for 279 daler samt føderåd. I 1874 solgte han imidlertid til sin yngre bror Ole Martin. Auden var først gift med Anne Marie Jensdatter Bjørnevågen og senere med Anne Svendsdatter Kasa.

Ole Martin Corneliussen (f. 1827) kjøpte 23. desember 1874 farsgården av sin bror Auden for 500 daler. Ole var gift med Johanne Jonsdatter Lunde (f. 1835). Ole og Johanne bodde i de første årene på Lunde. Han seilte da til sjøs, og en tid var han også i Amerika. Som hans barn nevnes i 1875 Julius (f. 1865), Helga (f. 1869) og Otilie (f. 1871).

Julius omkom til sjøs kun 21 år gammel. Helga (d. 1923) ble gift med nedennevnte Severin Olsen og Otilie med Anton Ellingsen i Vaterland. Severin Olsen (d. 1956), foregåendes svigersønn, ble deretter eier av gården. Dennes sønn Hans Olsen Femdal (f. 1903) var i 1936 eier og bruker. Under dette bruket ble også deler av Lunde og Holme drevet.

Bruksnummer 2. Foto: Per André Hansen

Bruksnummer 4 i 1955. Foto: Fjellanger/Widerøe.

B.nr. 5.
Dette bruket stammer fra 1807, da det fremkom ved at Stener Hansen delte sin gård (se under b.nr. 7). Hans Iversen var første bruker her. Han kjøpte 2. januar 1807 9 skinn i Femdal av Stener Hansen for 400 daler. Hans Iversen var utenbygds fra. Hans kone het Inger Villumsdatter. Hans søster var Gunhild Iversdatter Femdal som i 1815 ble gift med sjømann Lars Sørensen fra Forstaden, og en annen søster var Ingeborg Iversdatter som var gift med Stener Hansen. Der var også en bror Jens Iversen (f. ca. 1791). Hans Iversen var født ca. 1783.

Karine Audensdatter (f. 1806) fra Enlauget under Enhus ble neste eier. Hun var stedatter av Peder Jensen Enlauget, som 20. juli 1819 kjøpte Hans Iversens eiendom til henne for en sum av 500 daler. Alt året etter solgte imidlertid hennes verge gården videre. Jon Nielsen (1793-1862) het kjøperen. Han fikk skjøte 26. april 1820 for 400 daler.

Jon var sønn av Niels og Kari Futerød. Han var også eier av noe grunn i Futerød og brukte da denne ved siden av Femdal. Han bodde imidlertid på sistnevnte gård. Han var gift med Ellen Syversdatter (1794-1884). De hadde 5 barn, hvorav 3 sønner, Nicolai Olaus, Carl Severin og Nils Edvard. Nils overtok Futerød, mens de to andre brødre fikk Femdal.

Carl Johnsen (1830-1892) og Nicolai Johnsen fikk skjøte 10. oktober 1857 av sin far Jon Nielsen på Femdal og Futerød for 2 400 daler. Alt i 1860 solgte Nicolai sin halvpart i eiendommene videre til sin eldre bror Niels Johnsen for 1 200 daler. Ved skylddeling av 22. oktober 1860 ble så gårdene delt mellom Carl og Niels, og ved ny skyldsetting av 27. mars 1873 ble en del solgt til grosserer Bjørneby, Futerøds eier. Carl Johnsen ble gift 1886 med Josefine Jensdatter Gretland (f. 1859) fra Rolvsøy.

Carl Johnsens enke Josefine fikk i 1908 skjøte fra Johanne, Niels Johnsens enke, og Valborg, Edvard Nielsens enke, for kr. 2 500. — Josefine Johnsen satt i uskifte fra 1892. Fra henne ble gården i 1920 solgt til sønnen John Johnsen, fra ham til søsteren Maren 0. Røed, og fra henne i 1953 til sønnen Karl Røed (f. 1914), som i 1957 var eier og bruker.

Fredriksstad Tilskuer 23/2-1882.

Fredriksstad Tilskuer 11/2-1879.

B.nr. 6.
Dette bruket ble dannet ved skyldsetting av 27. mars 1873 da en del av Femdal ble solgt til grosserer Bjørneby, og er senere brukt under Futerød som en del av denne gård.

B.nr. 7.
Dette bruket er av gammel opprinnelse, idet det fremkom ved den første delingen av Femdal, altså ved begynnelsen av 1700-årene. Erik Stenersen (1682 - 1738) var første bruker her, idet hans far synes å ha delt gården mellom ham og broren Peder (b.nr. 1). Erik hadde to sønner, Hans og Auden. Hans fikk farsgården, mens Auden kom til Holme og ble stamfar for slekten der. En datter av Erik var den Mari Eriksdatter som i 1773 døde i Vaterland. Hennes mann kalles da Ole Halvorsen Femdal. De ble gift i Glemmen 1751.

Hans Eriksen fikk bygselbrev på gården i 1741. I 1766 kjøpte han så 1 hud og 6 skinn i gården av Ole Pedersen m. fl. Hans var gift med Anne Olsdatter, visstnok fra Rød. Han synes å være død i 1770-årene, mens Anne levde til etter år 1800. 1801 bodde hun således som 78-åring på en plass under Femdal sammen med den ugifte datter Oleane. En annen datter Gunhild ble gift med Jon Haakensen Futerød. For øvrig var det to sønner, Erik og Stener. Erik døde ung, så det ble Stener som overtok gården.

Stener Hansen (1758 - 1818) fikk 22. februar 1787 skjøte fra sin mor og sine søsken på 5 skinns skyld i gården. Selv eide han fra tidligere 4 skinn. Ved nytt skjøte fra moren av 4. oktober 1795 fikk han ytterligere 9 skinn for 260 daler, slik at han heretter var eiende 18 skinn eller halve Femdal. I 1809 delte han imidlertid gården, idet han solgte halvdelen til Hans Iversen. Sin gjenværende fjerdedel solgte han så i 1814 til Ole Holme for 500 daler.

Dessuten skulle Ole betale Steners gjeld som da utgjorde 166 daler. For seg selv og sin kone forbeholdt Stener seg gårdens stuebygning uten avgift, fri havnegang for noen kuer m. v. Det var nok gått temmelig sterkt tilbake med Stener, og det ser i det hele ut til at det ikke har vært noe tak i ham. Sin farsgård hadde han delt i to og solgt til fremmede og selv døde han nærmest som en slags innsitter.

Femdal b. nr. 5 i 1955. Flyfoto: Fjellanger/Widerøe.

Femdal b. nr. 8, Fjeldberg. Flyfoto: Fjellanger/Widerøe.

Stener var tre ganger gift, først i 1785 med Anne Larsdatter Rød (1748 - 1786), deretter i 1786 med Maren Audensdatter Enhus, og til sist i 1804 med Ingeborg Iversdatter. En sønn Hans (f. 1803) kom til Holte. En annen sønn Michel (f. 1810) ble i 1834 glassmester og i 1845 blikkenslager i Fredrikstad. Ole Hansen Holme bodde aldri selv på Femdal, men brukte jorden under Holme.

Da han døde i 1816, holdtes 11. oktober samme år auksjon over boets tilhørende 4/2 lispunds skyld i Femdal. Det heter i auksjonsvilkårene at «den gamle Stener Hansen følger Gaarden saaledes at Kiøberen giver ham til sin død det fornødne Føderaad forsvarligt og upaaklageligt». Ole Holmes enke ble høystbydende med 2550 daler.

Svend Toresen (1788 - 1871), en utenbygds kar, kom nå inn på gården, idet han i 1817 giftet seg med Ingeborg Nielsdatter (1785 - 1818), den foran nevnte enke etter Ole Holme. Dette ekteskapet varte ikke lenge, men tilstrekkelig til at han fikk Femdal i sin besittelse. Ved skiftet etter Ingeborg året etter (16. des. 1818) fikk han seg utlagt boets fjerdedel i Femdal for 300 daler. Han skulle få bruke gården inntil eldste stesønn ved 18-års alder kunne innløse den. Etter noen år som enkemann giftet Svend seg igjen 1823 med Berthe Jonsdatter (ca. 1795-1870). Svend kjøpte i 1831 Kasa og flyttet dit.

Tradisjonen forteller at det gikk for seg på den måten at Svend Femdal og Halvor Kasa i et festlig lag var blitt enige om å bytte gårder, og avtalen som av andre nærmest var betraktet som skjemt, stod de senere ved begge to. Halvor Jensen (f. 1802) som byttet til seg Femdal mot Kasa, var født på Alshus. Det var den 9. april 1831 at han fikk utstedt skjøte på Femdal for 500 daler.

Ved skjøte av 6. november 1860 fikk han kjøpt til ytterligere en andel av Femdal som Carl og Niels Jonssønner hadde eid. Halvor ble gift i 1826 med Inger Elisabeth Nielsdatter Futerød (1806 — 1887). De fikk mange barn. Sønnen Niels (f. 1840) fikk farsgården. Halvor Jensen døde i 1884.

Niels Olaus Halvorsen (1840-1928) fikk skjøte av sin far for 1 200 daler i 1876. Han hadde deretter gården til han solgte igjen til sin sønn Halvor Julius Nielsen (1877-1957) i 1904 for kr. 7 000 samt føderåd. Sistnevntes sønn Arnold Femdal (f. 1910) var i 1943 eier og bruker av gården.

B.nr. 8.
Fjeldberg. Dette bruket skriver seg fra en deling den 9. september 1895. Bruket er utgått fra b. nr. 2. Nikoline Emilie Sørensdatter fikk skjøte av Ida Bolette Jonsdatter, eier av b.nr. 2, i 1895. Hun ble gift med Joachim Andreassen fra Hvaler. Datteren Sofie Norli var eier i 1957.

Niels Halvorsen Femdal og hustru Emilie Jonsdatter Lunde med barn.
-

Carl Johnsen Femdal.
-

Ole Corneliussen Femdal.
3 foto: Kråkerøyboka 1957.

Eldre stedsnavn ved Femdal:

Svia / Porsmyr - Svia er et bosted øst for Fjeldberg. Der i nærheten ligger Svimyra, til dels brukt som gårdsdam, og Porsmyr (Postmyr).

Jespervarden - Høyeste punkt i Jesperfjella hvor det er tatt ut mye sten. Litt nord for svia.

Stokkebrua - Stokkebru som lå i Strålsundveien. Midt i åkeren før avkjørsel til Speiderhuset. Grense mellom Femdal og Strålsund.

Bernhardjordet - Større jorde på sydøstsiden av Bjørnevågveien.

Nordre og søndre Ødegårdsjordet - Jorder på østsiden av Alshusveien gitt Femdal b.nr. 4. som betaling for gjeld. Opprinnelig Holme.

Haldjordet - Jordet rundt husene på b.nr.4.

Capri - Liten holme utenfor Kaholmen. Sundenes sommersted hvor det også var kiosk og handel.

Magnusgrava - Stedet der veien til Femdalsund dreier skarpt mot høyre, ble kalt for «Magnusgrava». Opphavet er ukjent.

Vesleng - To jorder i skogområdet sydøst for husene på b.nr. 5.

Trondsbakken - Et flatt platå like øst for husene på b.nr. 8 der det bl.a. lagres ved. Om bakgrunnen for navnet er det ikke gitt noen forklaring.

Klova - En fordypning i terrenget øst for denne Trondsbakken. I Klova gikk man når man eksempelvis skulle til bedehuset på Lunde.

Brunnsvik - Området vest for Fjeldberg, ut mot Femdalsundet, ble ofte kalt for Brunnsvik. Navnet tyder på at det har vært en ile her.

Nilseholmen / Buholmen - Den lille holmen som ligger helt inn til Randholmen. Her bygget Nils Halvorsen Femdal på Fjelle seg en liten fiskerbu.

Annet om Femdal:

Gamlestua på Femdal.
Mange vil finne det trist at det ikke var mulig å redde gamlestua på Femdal for ettertiden, men forfallet var vel, som Ivar Bruu konstaterte allerede i 1957, kommet for langt. Om innredningen bryter Bruu ut i følgende beskrivelse: «Også panelet er nydelig. Det har en fornem kiling - og en gjennomgående respektabel bredde.

Skorstenen er murt av rundkamp, mens bakerovnen er bygget av vanlig virke. Stemningen i stuen og kjøkkenet er udefinerbar. Takhøyden er liten og farvene er mørke og sterke. Det grønne halvlyset fra de løvdekte vinduene gjenkalte bilder for det indre øye. «Femdalsstua» burde vernes om.

Den er den siste i sitt slag på Kråkerøy». Så langt Ivar Bruu, som for øvrig har foreviget denne stua både i tegninger og i olje, så slik sett er den altså bevart. Langs kjerreveien sydover fra bebyggelsen er restene etter en jordkjeller ennå godt synlig.

"Kjekling" i stehuggertiden.
Som eksempel på trivielle tvistigheter som kunne oppstå i den tid granittindustrien preget landskapet her ute, kan nevnes at «stenrederen» som hadde sikret seg rettighetene i fjellet vest for husene og ut mot Femdalsundet og som hadde rett til å kjøre på jordet langs fjellet når det var frossen mark, protesterte heftig da han oppdaget at folkene på Fjeldberg hadde slått gress på «hans» områder.

Julius Norli som den gang eide Fjeldberg var ikke den som gav seg. Han hentet kjøpekontrakten der det stod at Fjeldbergs eiere var forbeholdt « rett til å høste det som grodde». Dermed ble det stenrederen som måtte bite i gresset og gi seg denne gangen.

Tyskerne på Femdal.
Mot slutten av annen verdenskrig, nærmere bestemt ettervinteren 1945, kom tyskerne til Femdal og etablerte seg med 6 store 88 mm kanoner samt en del annet mindre skyts i utmarksområdet syd for gårdsbebyggelsen. Kommandoplassen ble etablert på en liten kolle nær den store gårdsdammen og er godt synlig ennå. Ellers er de fleste sporene for lengst slettet ut.

Det som huskes best i denne sammenheng, er nok at store deler av anlegget gikk i lufta St.Hanskvelden 1945 da de såkalte «svenskesoldatene» som hadde vaktholdet på stedet ved et uhell tente på noen halmballer som viste seg å skjule granater. Dette resulterte i at to kanoner og en rekke ammunisjonsbrakker og annet materiell ble ødelagt og hundrevis av ueksploderte granater ble spredd over hele det nærliggende område.

Folk i området måtte da søke dekning i kjellere eller evakueres. Sikkert mer dramatikk på noen få minutter enn de ellers hadde opplevd gjennom alle de fem krigsårene. Mange år etterpå ble det fortsatt funnet granater som måtte uskadeliggjøres. Mer om den historien her.

Egne fotos fra Femdal 2016:

Kilder:
- Kråkerøy – en østnorsk kystbygd 1957.
- Gård og grunn på Kråkerøy 2005.
- Nasjonalbiblioteket.