Om barber Heinrich Conrad Carl Plünneke – lokalpatriot og lokalhistoriker av de sjeldne:

Plünneke bevarte og formidlet Kråkerøy og Fredrikstadhistorie ved å grave i arkivene i støvete hyller på byfogdens loft eller i kommandantens rullebod. Han sa at han alltid søkte det faktiske, det som var sant og riktig. Om det han fant var gode eller onde fakta, var ikke hans oppgave å vurdere, han ville bare fremstille tingene slik de var. Hans forskning resulterte i en stor mengde avisartikler, hvorav noen emner gikk som serier over noen uker. En slik avis-serie ble til heftet Glemminge og Kraakerøy Herreder 1814-1914, som har gitt oss god innsikt om forhold på Kråkerøy i dette tidsrommet.

Han intervjuet og ”eksaminerte” også alle han møtte, og ”Elias Kræmmer” beskriver hans nysgjerrighet best: ”Barbereren ervervet seg straks et stort klientell, som moret seg over hans prat og vitser i aller høyeste grad. Han ble... en av byens typer. Men mer enn det, han ble etter hvert Fredrikstadborger i sinn og skinn. Da jeg nå for første gang kom inn i hans barberstue, ble jeg grundig eksaminert om hvor jeg var fra og hva jeg gjorde i byen. En slik eksaminasjon foretok Plünneke med enhver fremmed. Jeg måtte fortelle ham alt... Han strøk meg gjennom min hårfylde… ”Aber her kommer viele Leute som hverken har etwas indeni oder utenpaa, ond so lager vi dem en Peruk.” Han pekte på en ung pike som satt borte ved et bord og møysommelig stakk hår for hår inn i en vordende parykk."

Carl Plünneke ble født 9. oktober 1850 i landsbyen Gross Lafferde i nærheten av Braunschweig i Tyskland. Etter folkeskole og konfirmasjon måtte han velge yrke, foreldrenes økonomi tillot ikke videre skolegang. De valgte barberyrket for ham og han gikk i lære i Bremen hos farens ungdomsvenn. Han var ikke særlig lysten på et slikt yrke, men her var det ikke snakk om å velge. Da han dro fra Bremen etter endt læretid, satte han kursen mot Hamburg. Han var heldig med arbeidsgivere og arbeidet der til 1871.

En dag så han en annonse i et blad, kongelig hoff-frisør Harald Launy i Christiania søkte etter barber. Dennes svoger i Hamburg skulle foreta ansettelsen. Plünneke fikk jobben og ankom Christiania i september 1871. Han ble hos Launy i et og et halvt år. Plünneke fikk så nyss om en barberstue i Fredrikstad som ville bli ledig. Den lå i Storgaten 1, og i januar 1873 reiste han hit for å se om den var noe for ham. Eieren av salongen var en annen tysker ved navn Krause. Han hadde fått nok av stedet og ville flytte til Amerika.

Den 12. januar 1873 kom Plünneke til Fredrikstad og den 14. samme måned ble kontrakten for overtakelse av barbersalongen i Storgaten 1, med innbo og tilbehør, undertegnet. Det kostet ham 60 speciedaler og overtakelsen skulle skje 1. april. Plünnekes tittel i overtakelsespapirene var barber-svenn. I løpet av året kjøpte han skilt, paraplyholder og annet nødvendig utstyr til salongen og meldte seg inn i Fredriksstads Haandværkerforening og byens turnforening.

Carl Plünneke giftet seg med Hanna Mathilde Johannessen i Glemmen kirke 9. mai 1880. Hun var fra Fredrikstad, født 1. august 1862. Til sammen fikk de 16 barn, det første ble født i 1880 og det siste i 1905, ni jenter og syv gutter. Alle barna fikk etternavnet Schwalenberg Plünneke, Schwalenberg etter Carl Plünnekes mor. Barnedødeligheten var stor den gang, og Plünnekes fikk også merke det. Fra 1888 til 1891 døde tre barn, blant dem en femårig jente som druknet i Glomma.

Fra 1895 til 1899 døde også tre barn. Det finnes en regning fra 17. august 1887 på en barnevogn, levert av Frantz Lehmanns kurv- og kurvmøbelfabrikk i Oslo. Prisen var 19 kroner. Vognen var nok til Ragnhild som ble født i 1887. Fra 23. januar 1888 finnes en annen regning. Den var på en likkiste til kr 7,50 levert av "Snedker Petersens Enke". Ragnhild døde i 1888, så kisten var vel også for henne. Et trist lite glimt av familien Plünnekes hverdag.

Hanna Plünneke døde plutselig søndag morgen den 4. juli 1909, "hjertefeil" skrev Carl Plünneke i sin familiebibel. Og han fortsatte: "Hun var sin Mand en kjærlig, brav og avholt pligtro og offervillig Hustru og for vore 16 Barn, hvar af ved hendes Død 10 i Live, en god, omsorgsfuld og hengivende Mor! ... Vil Gud Annamme hendes Sjæl i Naade, for hendes edle og kjærlighedsfulde Hjertes Skyld. Amen."

Hanna og Carl Plünneke med syv av sine barn samlet rundt seg. Fotografiet er antakelig tatt i 1895 eller 1896. Det er vanskelig å finne ut hvem alle barna er, men vi vet at Harald og Kirsten står bak. Astrid står som nummer to fra venstre og Ingrid står foran Carl Plünneke. Ragnvald er sannsynligvis gutten helt til venstre. Foto: Privat.

Plünneke var med å stifte Fredrikstad historielag i 1928. Da laget feiret sine første 10 år i 1938, debuterte han som foredragsholder. Dette ble også behørig dekket av flere aviser. Han fylte 90 år i oktober 1940 og ble intervjuet i anledningen, også av Aftenposten. Fredrikstad og Omegn Historielag holdt da en særdeles vellykket tilstelning for ham, han var lagets første æresmedlem. Ved fylte 92 år ble han nok en gang intervjuet. Artikkelen hadde overskriften "Norges eldste statsborger 92 år i dag".

Gatestumpen som går fra Nygårdsgaten til Storgaten ved Fredriksstad Blad het Tvergaden da Plünneke kom til byen. Det var i dette området han hadde de fleste av sine barberstuer. I 1934 ble denne gaten døpt om til C. Plünnekes gate. Formannskapet begrunnet dette slik: "Barber C. Plünneke har i mange år utført et stort og fortjenstfullt arbeid for å gjøre byens historie kjent. Som en anerkjennelse for dette arbeid og for å knytte Plünnekes navn til byen i fremtiden, vil formannskapet foreslå for bystyret at Tvergaten omdøpes til C. Plünnekes gate." Den 4. april sendte Plünneke et brev til borgermester, formannskap og bystyre der han uttrykker stor glede over æren han har blitt til del.

Carl var jo tysk - noen mente da at han hadde en støvel i hver leir - og etter at krigen var slutt i 1945, ble gatenavnet igjen endret. Under et kommunestyremøte på Lykkeberg 14. mai foreslo representanten advokat Ragnvald Wilberg senior utenom sakskartet at navnet C. Plünnekes gate skulle sløyfes. Dette ble enstemmig vedtatt og gaten forble navnløs frem til formannskapets møte 30. august. Da ble det bestemt at gaten igjen skulle hete Tverrgaten, nå med to r'er. I 1955 fikk gaten sitt nåværende navn, Dr. Giebelhausens gate, etter en av de tidligere ordførerne i byen.

9. oktober 1945 fylte Plünneke 95 år. I den anledning ble han intervjuet i avisene og ingen vonde ord om årene 1940-45 ble nevnt. Men den gamle barber ble sint og skuffet over det som deretter hendte. Han har etterlatt seg et notat med tittelen "En Oldings Lodd". Her legger han ikke skjul på følelsene sine, det at gatenavnet ble borte gjorde vondt. "Det engang hersteds Hædrede Navn Plünneke er nu prisgiven saadan aapenbar Tilsidesættelse i omtrent alt af locale Forekomster og Begivenheter"…

Men aller mest skuffet var han over byens historielag som ikke lenger vil ha ham som medlem. Han avsluttet sine ytringer slik: "Situasjonen er derfor ikke hyggelig for os. Efter egen og grundig Overveielse har jeg dog nu besluttet at forbigaa Sagen i Taushed offentlig. Vil afvente om fremdeles vil ytre sig Agressivt mod mig og vort navn. Grændse for Gemenhed i dette er dessverre vel ikke at forhaabe.

Men imens er Situationen trist for oss. Personlig tør jeg vel haabe, at en endelig Afsked fra Verden vil befrie mig om ikke lang Tid. Det kan ogsaa betyde en Lykke for en overflødig Olding". Lenge var Plünneke i god form. Hørselen var riktignok dårlig, men etter hvert orket han ikke sine daglige turer, han var mest inne. Carl Plünneke levde til han var 97 år. Han døde i hjemmet den 2. mars 1947. Den store familien var samlet i begravelsen. 

Carl Plünneke ble gravlagt på Vestre Fredrikstad gravlund. Gravstenen er i dag neste uleselig. Skriften er merket opp i venstre bilde. Foto: Roger Kjellvik.

Det var Fredrikstad og Omegn Historielag som sørget for at ettertiden vil kunne nyttiggjøre en mengde av Carl Plünnekes papirer, både upubliserte manuskripter, personlige papir og en mengde aviser og utklipp. Midt på 60-tallet ble Historielaget tipset om at ganske mye av hans etterlatte papirer lå på skjulloftet i Torbjørnsgate 12. Foreningen fikk tillatelse til å hente det. Som uthus flest var også dette utett, fuktighet hadde trengt inn. Aviser og utklipp var som pappmasje, noe så vått at det var gått i oppløsning og ikke kunne reddes.

De tok vare på det de kunne. Medlemmer av laget begynte å sortere. Ragnar Homstvedt fylte opp "Stabbur"-kasser som han tok med seg og oppbevarte i garasjen sin. Derfra tok han med seg inn en liten, fuktig bunke av gangen. Da kone og barn var gått til sengs, tok han sidene fra hverandre med nennsom hånd, la dem utover i stuen og tørket dem. Da resten av familien sto opp om morgenen, hadde han allerede samlet sammen de tørre arkene.

Verdifullt materiale var dermed sikret og er nå lagret i Historielagets arkiv. Carl Plünneke ble Historielagets første æresmedlem i 1935. Han ble ekskludert i 1945, men gjeninnsatt post mortem i 1966. Foreningen har forsøkt å få tilbake gatenavnet han var så stolt over. To ganger søkte de kommunen, sist i 1989. Saken ble tatt opp i kulturstyret, men vedtaket her var negativt.

Kråkerøy.net istemmer historielagets ønske om å bringe tilbake navnet C. Plünnekes gate! Under fra debatter i Fredriksstad Blad.

Kilder og bilder:
- Mindre Alv 2004-2005, Lisbeth Teistung.
- Fredrikstad bys historie 1860-1914.
- Fredriksstad Blad.
- Smaalenenes Social-Demokrat 1938.
- Fotos grav: Roger Kjellvik. (Skriften er merket opp).
- Lokahistoriewiki.