Visste du at? Arkiv over det som er fjernet fra forsiden:

4. Den eldste skipsbyggingen på Kråkerøy knytter seg til bygging av små bruksbåter til eget behov. I eldre tider var det stort sett slik at enhver var mer eller mindre selvhjulpen på dette område som på så mange andre, og nær sagt på hver gård bortover var det folk som kunne lage en eke om det trengtes. Imidlertid var det alltid en og annen som hadde særlige kvalifikasjoner for oppgaven og derfor gjerne påtok seg bygging også for andre. På den måten oppstod det båtbyggerier i miniatyr her og der bortover. Det er fortalt at det i gammel tid skal ha vært skipsbyggeri ved det sundet som går tvers over øya fra Goenvadet til Østerelven. Omtrent midtveis, mellom to bratte fjell, ligger en dyp poll som heter Bommen, og gamle folk fortalte i min ungdom at de hadde sett masser av råtten huggeflis og annet avfall på stedet, likesom det skulle stå jernbolter i fjellet for opphaling (Alfred Jensen).

3. Mange av Kråkerøys gårder er veldig gamle. Om Rød (Rud av rydning) skrives dette i 1914: ”Gaarden maa mindst i 300 aar ha været i den samme slegts besiddelse, fra far til søn. Der opbevares paa gaarden en hel del gamle dokumenter, det ældste fra 1631. Fra 1659 er der et dokument undertegnet Anders Rød. Efter ham maa der ha fulgt en Asbjørn Rød, ti fra 1704 har man et dokument undertegnet Anders Asbjørnsen, og efter ham igjen en Asbjørn, og saa følger Anders Asbjørnsen, født 1756, død 1831 (hans hustru, Marie, var fra Evenrød). Asbjørn Andersen, f. 1799, død 1871, Jacob Asbjørnsen, f. 1828, død 1904, og Anton Jacobsen, født 1859.”

2. Kråkerøy har fra gammelt av en veldig mengde lokale stedsnavn. Klikk og les under hver gård her, hvor noen av dem er presentert. Her er navn som: Miærbukta, Vesleeng, Fotballjordet, Pilebukta, Tuten, Toadalen, Sika, Bassinbakken, Stallberget, Timotifjellet, Svennemyra, Ommen, Sør i Myra, Matja-stranda, Emmaklova, Keia, Nilseløkka, Zakariasdalen, Blåsopp, Brunnsvik, Magnusgrava, Klinten, Hønsejordet, Vindi, Kattedammen, Gunnarklova, Harasletta, Skaftenborg, Slæbbemyra, Henrybakken og listen fortsetter nesten i det uendelige.

1. 1909: Høsten blev rik paa hagevekster og frugt samt et kronaar for høi. Derimot var rotfrugtene sterkt skadet av meget regn. Potet- og kornhøsten, især havre, var under et middelsaar. Aarets store begivenhet blev landruksutstillingen i Fredrikstad, hvis budget løp op i kr 10 165,85. Utstillingen omfattet 701 nummer, hvorav et stort antal fra Glemminge og Kraakerøy. Amtsgartner Schie (Ekheim) var utstillingskomiteens formand. Hos alle og paa alle hold var der enighet om og beundring for den rikholdige og særdeles vellykkede utstilling. Antallet av besøkende blev anslaat til 12-13-tusen foruten en 4000 skolebarn. Av de tildelte 108 Medaljer, 300 premier, foruten ekstrapremier og opmuntringspremier, faldt et ganske betydelig antal paa Glemminge og Kraakerøy. – I Kristiania het det om utstillingen og havebruket i Smaalenene at visselig intet andet amt i de sidste 10-15 aar hadde gjort saa store fremskridt, og ingen hittil avholdt havebruksutstilling, innfallende bare et enkelt amt, har været saa rikholdig og vellykket.