Visste du at? - Arkiv over det som er fjernet fra forsiden:

12. Kråkerøy har opp gjennom årene hatt mange vognmenn, eller kjørekarer. ”I eldre tid måtte vel enhver av øyas bønder opptre som vognmann og stille hest og kjøretøy til rådighet når det trengtes, og det var nok først fra sist på 1800-tallet at det fremstod folk som hadde vognmannsvirksomhet som sitt eneste yrke. Det var slike som Peder Hansen på Smertu og Edvard Kristoffersen på Røds Bruk det her var tale om. De utøvde begge transportvirksomheten sin utelukkende med hest og vogn, og det var først med neste generasjon at bruk av lastebil kom inn i bildet. En tredje av øyas gamle vognmenn med hest, og vel i grunnen den siste, var Anton Jensen, også han fra Røds Bruk eller rettere sagt Glombo som stedet ble hetende i hans tid.

11. Troende i en hvilken som helst religion - eller ateist før julen 2018 - hindrer ikke det faktum at kirken og kristendommens rolle før i tiden var av stor betydning for bygdefolk på Kråkerøy. Ikke minst er kirken kulturhistorie, og dens funksjon bidro også til å bevare historie og folketradisjon. Tenk bare på alle dokumenter som er nedtegnet av kirkebøker, ministerialbøker, dåps og konfirmantprotokoller, vigsler og lysninger mm. Mange av historiene som er fortalt av bygdefolket selv var også sterkt knyttet til troen. Digitalarkivet er en skattekiste som kan besøkes her.

10. Geologi og topografi – Ved sin beliggenhet ytterst i Glommaoset tilhører også Kråkerøy det store granittstrøket sør i Østfold. Dette fører med seg at overflateformene i alle henseender er typisk for landskapsrytmen rundt Glommamunningen. Den domineres av en meget brutt topografi som er oppbygd av kryssende åser og daler, – noe som både i stort og smått henger sammen med granittens egen struktur. Hele Kråkerøy er oppdelt av daler som krysser hverandre i 80-90 graders vinkel. Hovedretningen ligger omkring NNØ-SSV. De fleste av dalene som går på skrå over Kråkerøy, har denne retningen. F. eks. Ulvedalen (Rødsmyra) og begge dalgangene ved Rødsbakken og Kirkebakken. Disse dalene kalles langdaler. Mange kan følges tvers over hele øya, og der sjøen tar til, går de videre som lange, smale sund eller kiler, – særlig ved den sørvestre kyststranden. For hverken Bjørnevågkilen, Femdalsundet eller Enhuskilen er noe annet enn vannfylte langdaler.

9. Kråkerøys ordførerkjede ble anskaffet i desember 1983 i anledning kommunens 75-års jubileum. Kjedet ble smidd og siselert i sølv og utført av gullsmed Erling Christoffersen. Kjedet har åtte medaljonger med åtte skikkelser som hver står for en yrkesgruppe som har satt sitt preg på øya. I tillegg er øyfloraen representert med tolv ulike planter.

8. Ved inngangen til 1700-tallet var Kråkerøy fremdeles befolket utelukkende av bønder og andre som livnærte seg hovedsaklig av jorden. Der fantes nok en og annen strandsitter som i en del av året seilte til sjøs, men han var likevel knyttet til det gamle bondesamfunnet på en slik måte, at han utvilsomt måtte medregnes til dette selv om han kanskje ikke drev jordarbeid i egentlig forstand. Som regel hadde han forresten en jordflekk, en ku og noen sauer han også, og når han ikke lå til sjøs, tok han seg tjeneste hos grunneieren, som for øvrig i svært mange tilfelle var hans bror eller far eller i hvert fall en slektning. 

7. I "Spredte glimt fra Glombo" forteller maler Erling Andreassen at en av de gamle på Glombo ble kalt for "Møla". Som guttunger sprang vi der nede om sommerkveldene. En kveld drev han og hogde ved i skjulet. Vi unger hørte at han holdt på, og ropte da ”Møla” til ham. Det var klengenavnet hans. – Og så kom øksa i full fart. Den smalt inn i plankegjerdet bak oss. Han var heldig som ikke traff noen av oss. Men det var jo ille dumt av oss. Skal si vi kom oss vekk. Jeg vet ikke om han så hvem vi var. Han gikk ikke på oss siden. Det var min bror Thorolf, Anker Sandvik og meg. De samme tre var også med på neste historie. En gang klatret vi opp på gjerdet ved morelltreet til Adolf Nilsen, eller ”Adolf til ho Emma” som vi sa. Vi hadde ikke moreller hjemme, og det var svært fristende. Så kom han Adolf i full fart, og jeg kom meg ikke fort nok ned fra gjerdet og bort. Så da jeg hoppet ned, var han helt ved siden av meg. Så sparket han ut med benet, og jeg tok tak i benet og holdt det slik at han ble stående på et ben. Men jeg kunne heller ikke komme meg bort. Til slutt måtte jeg bråslippe og fløy vekk. Jeg hørte bare hvor sinna han var. Han gikk heller ikke på meg etterpå. Siden gikk vi ned og kjøpte for fem øre moreller. Det ble ikke noe mere av det. Han hadde overflod av moreller. (fra Ballastholmen hefte 5 av Svein Skahjem).

6. Den triste listen over kolonialforretninger mellom Bjølstad og Fuglevik som har opphørt siden 1945, ser slik ut: Sølands Kolonialforretning ved gamle Bjølstad ferjested, Bjølstad Kolonial i Vennelystveien, Ole Danielsen i Kråkerøyveien, Walter Nygren (senere Arne Erlandsen) i Nøkledypveien, meieriutsalget (Harry Johansens hus) i Kråkerøyveien, A.L. Johannesen Kolonialforretning i Damveien, Johannes Ringstad Kolonialforretning i Kråkerøyveien, Aksel Pettersen Kolonialforretning i Kråkerøyveien, Harald Fredriksen Kolonialforretning (senere Henrik Fjelle) i Kråkerøyveien og Harry Mjølner Kolonialforretning i Kråkerøyveien.

5. Det store oppfylte strandområdet nord for Glombohallen / Stene Stål, ble kalt Fesus! Et noe underlig navn ingen har kunnet gi noen rimelig forklaring på annet enn at det visst skal være avledet av navnet på en seilskute. Her var det lenge bordtomter for sagbruket og senere en populær og mye benyttet fotball-løkke, bl.a. brukt av Kråkerøy Idrettslag inntil nytt stadion ble etablert på Enhus. Når det gjelder opprinnelsen til navnet Fesus, har Hans Jørgen Sundbye til Svein Skahjem fortalt at det etter tradisjonen skal skrive seg fra en av J. N. Jacobsens seilskuter. Ruffen eller dekkshytta fra dette skipet ble satt i land på planketomten til Røds Brug og der tatt i bruk som spisebrakke for tomtearbeiderne.

4. Den eldste skipsbyggingen på Kråkerøy knytter seg til bygging av små bruksbåter til eget behov. I eldre tider var det stort sett slik at enhver var mer eller mindre selvhjulpen på dette område som på så mange andre, og nær sagt på hver gård bortover var det folk som kunne lage en eke om det trengtes. Imidlertid var det alltid en og annen som hadde særlige kvalifikasjoner for oppgaven og derfor gjerne påtok seg bygging også for andre. På den måten oppstod det båtbyggerier i miniatyr her og der bortover. Det er fortalt at det i gammel tid skal ha vært skipsbyggeri ved det sundet som går tvers over øya fra Goenvadet til Østerelven. Omtrent midtveis, mellom to bratte fjell, ligger en dyp poll som heter Bommen, og gamle folk fortalte i min ungdom at de hadde sett masser av råtten huggeflis og annet avfall på stedet, likesom det skulle stå jernbolter i fjellet for opphaling (Alfred Jensen).

3. Mange av Kråkerøys gårder er veldig gamle. Om Rød (Rud av rydning) skrives dette i 1914: ”Gaarden maa mindst i 300 aar ha været i den samme slegts besiddelse, fra far til søn. Der opbevares paa gaarden en hel del gamle dokumenter, det ældste fra 1631. Fra 1659 er der et dokument undertegnet Anders Rød. Efter ham maa der ha fulgt en Asbjørn Rød, ti fra 1704 har man et dokument undertegnet Anders Asbjørnsen, og efter ham igjen en Asbjørn, og saa følger Anders Asbjørnsen, født 1756, død 1831 (hans hustru, Marie, var fra Evenrød). Asbjørn Andersen, f. 1799, død 1871, Jacob Asbjørnsen, f. 1828, død 1904, og Anton Jacobsen, født 1859.”

2. Kråkerøy har fra gammelt av en veldig mengde lokale stedsnavn. Klikk og les under hver gård her, hvor noen av dem er presentert. Her er navn som: Miærbukta, Vesleeng, Fotballjordet, Pilebukta, Tuten, Toadalen, Sika, Bassinbakken, Stallberget, Timotifjellet, Svennemyra, Ommen, Sør i Myra, Matja-stranda, Emmaklova, Keia, Nilseløkka, Zakariasdalen, Blåsopp, Brunnsvik, Magnusgrava, Klinten, Hønsejordet, Vindi, Kattedammen, Gunnarklova, Harasletta, Skaftenborg, Slæbbemyra, Henrybakken og listen fortsetter nesten i det uendelige.

1. 1909: Høsten blev rik paa hagevekster og frugt samt et kronaar for høi. Derimot var rotfrugtene sterkt skadet av meget regn. Potet- og kornhøsten, især havre, var under et middelsaar. Aarets store begivenhet blev landruksutstillingen i Fredrikstad, hvis budget løp op i kr 10 165,85. Utstillingen omfattet 701 nummer, hvorav et stort antal fra Glemminge og Kraakerøy. Amtsgartner Schie (Ekheim) var utstillingskomiteens formand. Hos alle og paa alle hold var der enighet om og beundring for den rikholdige og særdeles vellykkede utstilling. Antallet av besøkende blev anslaat til 12-13-tusen foruten en 4000 skolebarn. Av de tildelte 108 Medaljer, 300 premier, foruten ekstrapremier og opmuntringspremier, faldt et ganske betydelig antal paa Glemminge og Kraakerøy. – I Kristiania het det om utstillingen og havebruket i Smaalenene at visselig intet andet amt i de sidste 10-15 aar hadde gjort saa store fremskridt, og ingen hittil avholdt havebruksutstilling, innfallende bare et enkelt amt, har været saa rikholdig og vellykket.