"Skjelettet i Roperklova"

I samlingen «Folkeminner fra Østfold», opprinnelig inntatt i Fredriksstad Blad 1896, står å lese at en av Kråkerøys eldste menn har fortalt at han ”for mellom 30 og 40 år tilbake” - hvilket da vil si rundt 1860 eller der omkring - holdt på å pløye i Trolldalen ”ved Roparkloven”, skjøt plogen opp et helt skjelett. Det ble tatt vare på og gravet dypt ned i jorden et annet sted. Ikke langt fra der hvor skjelettet fantes kom også en hodeskalle tilsyne.

Den ble straks gravet ned i jorden igjen, men neste morgen lå den atter ovenpå. Slik gikk det adskillige ganger. Hvor dypt den enn blev gravet ned, viste den seg neste dag over jorden igjen. Vår meddeler hadde selv vært med på å begrave den og kunne ikke forklare sig hvordan det gikk til at den atter kom tilsyne. Hvorledes det til slutt gikk med hjerneskallen, om den omsider fikk ro, eller om den blev ført bort og begravet i innviet jord, kunne der ingen opplysninger skaffes.

"Mannen som møtte styggen"

Det var en gang en mann som skulle gå til presten og tegne seg til alters. Så falt det seg sånn at han møtte en hund borte på veien. Den var så stygg og så fæl og så svart at mannen ble nesten stiv av skrekk, og forbi var det ikke råd å komme. Og rimelig nok kunne det være, for det var nok ingen annen enn styggen selv som hadde vist seg, — nå som så ofte ellers i en hundeskikkelse. Om mannen kom seg til alters den gangen, forteller historien ingen ting om, men visst er det, at fra den dagen var mannen lam.

Kilde: Folkeminner fra Østfold.