Kråkerøys to gartnerier:

På Kråkerøy var det i mellomkrigsårene og fremdeles en god stund ut i etterkrigstiden to handelsgartnerier, et på Ekheim og et på Rød. På Ekheim var det "herskapsgartneri" antagelig så langt tilbake som Kiærfamilien hadde vært stedets eiere, men det er mulig at man ikke drev salg utad i den tidligste tiden og at gartneren da kun stod i ansettelsesforhold og ikke drev gartneriet for egen regning. Det var visstnok først fra 1931 at gartneriet ble forpaktet bort. Herskapsgartnerne på Ekheim var dyktige fagfolk, og en av dem, gartner Larsson, ble senere ansatt på Skaugum. Av gartnere på Ekheim før ham kan nevnes Nickelsen og Sponheim.

Gartneriet på Ekheim, antakelig i forbindelse med nedleggelsen i 1983. Foto: Digitalt Museum / Børre-Johan Ludvigsen.

Gartneriet på Ekheim:

Til eiendommen Ekheim hørte herskapsgartneri, med ikke mindre enn fire drivhus, stor frukt- og grønnsakshave, kuskebolig, stall m.m. Drivhusene holdt høy standard, og herfra ble det i 1905 utlånt et stort lass med sjeldne planter til slottet i Oslo til dekoreringen ved kong Haakons og dronning Mauds ankomst til landet. Studenter fra landbrukshøyskolen på Ås hadde hvert år utflukter til herskapsgartneriet på Ekheim. Drivhusene var i produksjon fram til 1970-årene.

Kristoffer Johannessen (1905 - 1987) var den som forpaktet gartneriet på Ekheim i 1931. Han drev dermed gartneriet for egen regning, men hadde også før den tid arbeidet der. Hans mor hadde vært i arbeid i Kiærs villa i mange år, og det var vel da slik at han ble kjent med gartnervirksomheten på eiendommen. I telefonkatalogen 1943 står han oppført under Ekheim Gartneri.

I 1951 er det anført at gartneriet da omfattet 300 m2 drivhus og at det ble drevet "blandet gartneri" med tomat, agurk, blomster, frukt m.v. og med grønnsaker på friland. Kristoffer Johannessen døde i 1987. Da han sluttet i gartneriet utover i 1960-årene, ble han i stedet ansatt som gartner ved Fredriksstad mek. Verksted. I 1945 var han av Produksjonsdirektoratet pålagt å dyrke grønnsaker på 6 dekar, poteter på 1 dekar og "andre vekster" på 2 dekar.

Øivind Johansen (1917 - 1989), foregåendes svoger, var fra Fuglevik. Han hadde arbeidet i gartneriet alt fra tidlige gutteår og overtok senere forpaktningen og drev virksomheten for egen regning til det hele til slutt ble nedlagt i og med at Kiær-familien kom ut av bildet. I tillegg til å drive gartneriet som handelsgartner hadde han også som oppgave å ta hånd om det store parkområde som omgav Ekheimvillaen. Hver lørdag kjørte han til torvet i Fredrikstad og solgte sine produkter der, først med hest og vogn, senere med lastebil som han anskaffet.

t.v. Gartneriet på Ekheim legges snart ned. Øyvind Johansen har stengt igjen den vedfyrte drivhuskjelen for siste gang. Foto: Harald Nielsen / Fredriksstad Blad 1983.

t.h. De to bildene til høyre beskriver Trine Mosgaard best: "Her er bilder av min bestefar Øyvind Johansen og min bestemor Thorbjørg Johansen sammen med Misja, hunden til Anders Kiær. Dette er på Ekheim og er fra den siste tiden de bodde der. Min bestefar drev gartneriet på Ekheim i over 50 år og de bodde på Ekheim og passet på huset noen år etter at Anders Kiær gikk bort og fram til arveoppgjøret var ferdig og Ekheim ble solgt til Hroar Hansen. Har utrolig mange gode minner fra Ekheim. Fra gartneriet og huset som alltid var spennende å være i. Og selvfølgelig Anders Kiær og hans søster Dikka. De var fantastiske mennesker begge to." Fotos er utlånt av Trine Mosgaard.

Mange kunder oppsøkte ham også i gartneriet og handlet der. På torvet fikk han også med årene mange trofaste kunder. En dag kom en av byens fruer og uttrykte sterkt mishag med at hun hadde funnet en snegle på et blomkålhode hun hadde kjøpt, og det ville hun aldeles ikke vite noe av. " - Ja, frue", sa Øivind, "det viser jo bare at jeg ikke sprøyter grønnsakene mine med gift, det!"

Og da byfruen fikk høre det, trakk hun kritikken tilbake og ble senere en av hans beste kunder, forteller datteren Gerd Mosgaard. Øivind Johansen var den siste handelsgartneren på Ekheim. En kortere tid skal han også ha solgt sine grønnsaker fra den såkalte "Kaia-bua" ved Smertu skole. I adressekalenderen 1943 er han oppført som eier av Kråkerøy Grønnsakforretning som da ble drevet der på stedet.

Om "herskapsgartneriet" på Ekheim har Sverre W. Olsen fra Glombo skrevet en artikkel i Demokraten 18. juni 1982. Her forteller han bl.a.: "Det var sommeren 1927 jeg jobbet i Ekheim gartneri på Kråkerøy. Gartneri var altså den veldige haven til grosserer Hans Kiær som den gang ble regnet for et parkanlegg av mange. Gartner var da Fritjof Larsson, en sympatisk og koselig kar som senere ble overgartner på Skaugum, en stilling han hadde inntil pensjonsalderen. Da tok hans sønn over.

Gartneriet ble jo regnet for å være stort, arealet var jo stort og noe å gjøre over det hele. Vi var den gang 8-9 stykker og hadde nok å bestille fra vår til høst. De store drivhusene er jo synlige fra hovedveien, likedan de store gressplener som måtte være nyslåtte stadig. Det var mange singelstier rundt i haven som måtte rakes to ganger ukentlig. Over dammen i haven gikk en bro som var pyntet med blomsterkasser.

I dammen svømte fisk, karper. En liten hvitmalt robåt hørte også til i dammen, den var fortøyd i en liten stenbrygge. Iblant kunne man se en av pikene ro utpå dammen og plukke vannliljer. Mellom trærne i haven var det anlagt mange idylliske steder med blomsterbed og hvitmalte benker. Ved dammen kunne man slå på en bryter, så hvirvlet det opp en stor vannstråle. Den var bare i bruk ved festlige anledninger.

Eksteriør og interiør på gartneritomten ved Ekheim ved nedleggelsen i 1983. Bildet til høyre er satt sammen av to fotografier. Fotos: Digitalt Museum / Børre-Johan Ludvigsen.

Ellers i haven var det en masse frukttrær, og i den øvre haven var det store jordbærstykker. Det ble jo en del å luke, men det falt jo for det meste på jentene. Lørdag og onsdag satt jeg på hesten og spente for blomstervognen og kjørte opp til torvet hvor Larsson tok seg av sakene, han kom som regel fra blomsterforretningen som han hadde i Brogata. I juni måned brukte herskapet å reise på ferie. Da dro de til Hankø hvor de hadde sin, store villa, og der tilbragte de som regel syv uker.

Mens jeg jobbet der, så kom også dagen da Hankø stod for tur. Det var da strev og mas hele formiddagen, og Eliassen, kusken, hadde vært nede ved motorverkstedet med et par lass med diverse og fått om bord i en pram som skulle taues til Hankø av slepebåten "Lillegutt". Med på prammen kom Kristoffer og jeg samt en unggutt som het Håkon fra Labråten og to unge jenter fra kjøkkenstaben på Ekheim, det var Marthe og Ruth Carisson som var svensk.

Det var strålende vær utover med prammen, og alle var i et strålende humør, kan jeg fortelle, det var latter og moro hele veien. Kristoffer har jo alltid hatt et lyst humør og en morsom replikk når det gjaldt. Den svenske Ruth hadde lett for å le, og da vi gikk i land på Hankø, fikk hun hikstet fram omtrent noe slikt som: "Denne resan vill jag minnas evig!"

Først gjorde vi tennisbanen klar, da de ventet gjester med det første, så var det en del gress som måtte fjernes samt en del puslerier. Så ble bordet dekket for aftensmat, det var lapskaus og øl. Det var rent feststemning ved bordet. Alle hadde noen morsomme episoder for hånden. Dette var minner fra Ekheim i 1927".

I Fredriksstad Tilskuer 30. september 1907 står en artikkel om medaljedryss til gartneriet på Ekheim. Et utdrag lyder slik:
”Mange medaljer er faldt paa vort amt ved den store nordiske havebrugsudstilling. Den store sølvmedalje er som før nævnt tildelt Direktør Hans Kiær, Ekheim, for Chrysantemums og Amtsgartner Schie for tegninger.

Udstillingens almindelige sølvmedalje er uddelt Hans Kiær for kjøkkenvexter, Hans Kiær for kaalvexter.” Gartner Nickelsen, Ekheim Gartneri, er som tidligere meddelt tildelt Dansk Gartnerforenings Ærespris." Også følgende fikk Hans Kiær premier for: ”Bregner, rodvexter, vindruer, palmer og salvia. En annen Kråkerøydeltaker fikk også pris, nemlig Marie Arnesen, Kragerøen, for tørrede frugter.

I bildene under vises to av medaljene som ble tildelt Hans Kiær ved Havebrugsudstillingen i 1907. Videre sees en side i den originale regnskapsboken fra måneden mai i 1936. Her nevnes blandt annet at lønn var utbetalt av kr. 4,-, 8,-, 10,- osv. i datoene 2. mai, 9. mai og 16. mai. Det er også innkjøpt blandt annet frø, gjødsel og produkter fra Norsk Hydro. Det ble selvsagt handlet med kredit og renter/avdrag beløp seg til kr. 11,50. Det er også oppført ferjeutgifter ved disse handleturene, hvor personpris var 80 øre og med hest kr. 2,20. Fotos er utlånt av Trine Mosgaard.

I Smaalenenes Social-Demokrat 16. oktober 1929 nevnes gartner Nickelsen i anledning hans 60 års dag:
”60 aar fylder torsdag den 17.de. hr. handelsgartner I.O. Nickelsen, Kase gaard paa Jeøy ved Moss. Herr Nickelsen er ogsaa en vel kjendt mand her i Fr.stad hvor han har bodd i ca 10 aar og har som det vennesæle menneske han er, sikkert vunnet sig mange venner.

Han var nemlig fra 1901 til 1911 bestyrer ved Ekheim Gartneri, Kraakerøy, tilhørende hr. grosserer Hans Kiær. Efter den tid reiste han til Tyskland og studerte de følgende to aar havearkitektur ved Dahlem høiskole utenfor Berlin. Hr. Nickelsen er kjendt som en av vort lands dyktigste havearkitekter med en vid utviklet kunstnerisk og poetisk sans, hvilket har gitt ham et navn kjendt langt utover vort lands grenser.”

Gartneriet på Linrød:

På parsellen b.nr. 31 Linrød, like øst for bebyggelsen på b.nr.1, drev gjennom mange år ektefellene Charlotte og Charles Pettersen et mindre handelsgartneri. Hun var for øvrig selv barnebarn på gården. Fra disse veksthusene ble det solgt utplantningsplanter især for grønnsaker, men også for sommerblomster. Det ble også dyrket tomater og agurk og på friland dessuten bær. Gartneriet er nå opphørt for lenge siden. Navnet, opprinnelig i dagligtale Linjordet, hadde denne tomten fått fordi det var her man fra gammelt av pleide å dyrke den lin som skulle dekke gårdens behov.

Gartneriet på Rød i 1949. Linjordet nederst i bildet. Flyfoto: Fredrikstad i tid og rom.

Charles Pettersen drev fra 1925 som handelsgartner fra den eiendom på Rød, der han hadde oppført drivhus. Han var født 1889 ved Ulefoss i Telemark, men var oppvokst på Skåra i Onsøy, der familien hadde et gartneri som hans bror senere overtok. Når han bosatte seg på Rød og ble handelsgartner der, var det fordi hans kone stammet der fra gården.

Det var ikke så store jordflekken denne gartnerieiendommen på Rød omfattet, men da jorden var av god kvalitet som tidligere linåker og Charles Pettersen var en dyktig fagmann, fikk han et godt renomme som handelsgartner så lenge han drev. Faren var innvandret fra Sverige som "herskapsgartner" og hadde foruten å ha gjort tjeneste hos familiene Aall og Cappelen på Ulefoss også vært gartner hos sagbrukseier Bing her i byen og i en periode også drevet gartneriet i Vaterlandshaven.

Da han slo seg til ved Skåra i Onsøy, kom han i kontakt med gårdbruker Jacob Asbjørnsen Rød på Kråkerøy som selv var sterkt gartnerinteressert og hadde anlagt et eget lite gartneri i den såkalte Grotta oppe i høydedraget like ved gården. På dette grunnlaget var det vel at sønnen Charles Pettersen ble kjent med Charlotte Olsen der fra gården og slo seg ned som handelsgartner der på stedet.

Derfra solgte han både blomster og grønnsaker — med salat, tomater og agurker som spesialitet. På lørdagene var han med sin lille lastebil på grønnsakstorvet i Fredrikstad og falbød sine varer. Det fortelles at han var litt av en estetiker og la stor vekt på at de produktene han markedsførte alltid skulle frembys særdeles pent og pyntelig anrettet på salgsbordet før dagens første kunde ble betjent. Gartnervirksomheten var han aktivt beskjeftiget med helt til han døde godt over de åtti. Etter at Charles Pettersen opphørte, har det ikke vært handelsgartneri på stedet.

B.nr. 31 Linrød i 2017. Linjordet i forkant. Foto: Roger Kjellvik.

Kilder:
- Gård og grunn 2005.
- Handel og vandel 2010.
- Nasjonalbiblioteket.
- Digitalt Museum.
- Takk til Trine Mosgaard for utlån av fargebilder.