Om Fesus og ballastplassen i Nordre Rødsbukt:

Det store oppfylte strandområdet, som engang var et sund på Kråkerøy, ble etter hvert kalt Fesus, et noe underlig navn ingen har kunnet gi noen rimelig forklaring på annet enn at det visst skal være avledet av navnet på en seilskute. Her var det lenge bordtomter for sagbruket og senere en populær og mye benyttet fotball-løkke, bl.a. brukt av Kråkerøy Idrettslag inntil nytt stadion ble etablert på Enhus.

Som en halvøy omgitt av Hølen i forgrunnen og ellers av Floa og Vesterelvens utløp lå engang de store planketomtene til Røds Brug. Før brukets tid var området ballastplass for seilskutene. Bildet er trolig fra 1890-tallet og tatt fra Åsgårdfjellet. I dag er en stor del av det som den gang var Hølen oppfylt og forvandlet til fast grunn. Foto hos Knut W. Engebretsen.

Mange sjeldne planter med opprinnelse på andre sider av kloden er funnet her på Fesus, tydeligvis hjemført med ballastjorden. Når det gjelder opprinnelsen til navnet Fesus, har Hans Jørgen Sundbye til Svein Skahjem fortalt at det etter tradisjonen skal skrive seg fra en av J. N. Jacobsens seilskuter. Ruffen eller dekkshytta fra dette skipet ble satt i land på planketomten til Røds Brug og der tatt i bruk som spisebrakke for tomtearbeiderne. Senere skal denne bygningen være flyttet til Poseholmen under Allerød og der tatt i bruk som sommerhytte under det mer poetiske navn «Amors hvile».

En alternativ forklaring til navnet er som følger: "Ballastområdet på Glombo kalles Fesus. Hele området kalte vi før for Møla. Det kommer av at Røds Brug tømte møla si i området som den gang var vann. En som er noe eldre enn meg fortalte at det frøs is på store deler av Møla. Det dannet seg gass fra Møla som la seg som «luftlommer» under isen. De kakket et lite hull. Gassen steg og den satte de fyr på. Gassen gav også fra seg en lyd. Derav navnet Fesus."

Ved Hølen, havneområdet mot Gressvikfloa vest for Åsgård og nord for Ballastholmen, var det i seilskipstiden en av de mest benyttede vinteropplagsplasser for byens mindre seilskip, og om sommeren lå skute på skute der og tok inn last.

I boka "Gamle dager på Glombo" fortelles:
”Fesus var paradiset om sommeren. Det var en stor gressbane der det ble spilt fotball. Det hendte at det gikk kuer der ute også. Fesus lå like ved vannet, og der bada vi først på grunna som vi sa, og der sank vi i bløt leire omtrent til navlen. Når vi ble litt eldre, bada vi på dypet. Men før vi mestra svømmingen helt, måtte vi svømme langs stolpene for der var det møllebakke.

Stolpene var rester etter seilskutetiden. Det hendte også at vi bada på ”Staven” som vi sa. I nærheten der var det en plass som vi kalte ”Hue”. Der var det skikkelig møllebakke. På land ved Staven, stod noen murgreier med åpninger her og der. Det hendte om vi skulle på do at vi krøp ned i en luke. Det var alltid en spesiell lukt nede i der av forståelige grunner. I nærheten lå det en flåte som ble brukt når filleteppene skulle skylles. De ble så klare og fine da. I dag er vannet ganske brunt og egner seg hverken til bading eller klesskylling.”

Opprinnelig var området ved Røds Brug et grundtvannsområde i Glomma - Nordre Rødsbugt - som lå ved innseilingen til den viktigste utskipingshavna for trelast i Norge gjennom flere hundre år. Seilskutene, som kom hit for å hente trelast, hadde jord og stein om bord som ballast for å holde stabilitet i skuta under seilasen. Denne ballasten måtte de kvitte seg med før nyttelast kunne tas om bord. For å hindre oppgrunning langs land, påbød Havneloven av 1864 skutene å dumpe ballasten på land og ikke i havet som tidligere.

I Nordre Rødsbugt ble det anlagt en ballastskjerm av trestokker for å holde ballastjorda på plass. All dumping (skyting) av ballast måtte skje innenfor skjermen. Etter hvert som bukta ble fylt opp og ble til tørt land, kunne området benyttes til andre formål. Otto Normann kjøpte i 1872 arealet av grunneier Jacob Asbjørnsen Rød, og fra 1874 ble det brukt til lagringsplass for trelast som ventet på utskiping fra sagbruket Røds Brug.

To spader i kryss.
Dette symbolet var et velkjent internasjonalt sjømerke i seilskutetida. Merket fortalte hvor det var tillatt å "skyte ballast". Dette var viktig for at ikke havnene skulle fylles opp. Ballast er stein og jord som seilskutene fylte i lasterommet når de ikke klarte å få med seg nyttelast i retur etter å ha losset i ei havn. Da måtte de ty til den lokale ballasthandleren og kjøpe stein og jord for å komme seg tilbake etter ny last.

Med i ballasten fulgte frø fra andre land, og ballastplassene har derfor vært spennende for botanikere opp gjennom åra. Norge var i seilskutetida et fattig land. Landet var storeksportør av trelast, men importerte ikke så mye varer. Det ble derfor til at seilskutene fraktet trematerialer ut av landet og stein og jord - ballast - inn til landet. Røds Brug er den mest intakte lokalitet for ballastplanter i Norge. Fortsatt kan vi finne 12 -15 arter her som ble brakt hit som frø i ballastjorda, mange for mer enn 100 år siden.

Ballastplantene.
Av de mest dominerende plantene med ballastopprinnelse, finnes fortsatt valurt, krypmure, stripetorskemunn, blåbringebær og veivortemelk. Langt mer fåtallig er tornbeinurt, duftvikke, kronvikke, smalsvineblom, ballastknoppurt, krysningen mellom nikketistel og krusetistel. Både smalsvineblom, russestarr, ballastknoppurt og denne tistelkrysningen er trolig bare kjent herfra i Norge i dag. Det er også sannsynlig at engstorkenebb og kystbjørnekjeks har ballastopprinnelse her.

Når seil og master ble byttet ut med dampmaskin, forsvant behovet for ballast, og i årene omkring første verdenskrig opphørte denne virksomheten. Det samme gjorde ballastplassene da de gjerne lå sentralt til i havneområdene. Omtrent samtlige av de gamle ballastplassene i landet har blitt bygget ned, men utrolig nok har Røds Brug blitt liggende nærmest urørt i snart 100 år - og det helt inntil sentrum i fylkets største by.

Fremmed jord førte med seg en rekke utenlandske frø som ga opphav til mange sjeldne og nye blomsterplanter på norsk jord. De fleste har bukket under i årenes løp, mens enkelte finnes her fortsatt. Disse må vi betrakte som levende kulturminner. I naturhistoriske museer i Skandinavia finnes mer enn 350 innsamlinger av slike fremmede planter bare fra Røds Brug, hvorav de fleste har kommet med ballastjord fra europeiske kyster.

Røds Brug er et robust kulturminne som tåler tråkk og bruk godt. Noen av ballastplantene er imidlertid veldig sjeldne og må få stå i fred. Ta gjerne bilder av sjeldenhetene, men plukk dem ikke. Bålfyring og engangsgriller er heller ikke tillatt innenfor området da varmen dreper både planter og de frøene som ligger i jorda (frøbanken). Men ellers er du hjertelig velkommen til å ferdes og oppholde deg i dette unike, levende kulturminnet!

Foto fra plakat på stedet: Jan Ingar Båtvik.

Kilder:
- Gård og grunn 2005.
- Gamle dager på Glombo av Svein Skahjem.
- Plakat på stedet.
- Fotos: Roger Kjellvik der ikke annet er nevnt.