Om skole:

I eldre tid hadde Glemmen med Kråkerøy felles skolevesen med Fredrikstad. For de områder som sognet til «Forstaden» var det da fra 1742 ordnet med fast skole på Nygårds grunn, mens den øvrige befolkning bare hadde vanlig omgangsskole. Til skolen i Forstaden søkte rimeligvis også barna fra strandstuene langs elven nord ved Bjølstad og Smertu, mens de andre var henvist til å søke undervisning hos den omvandrende skolemester som etter en bestemt plan holdt skole snart på den ene og snart på den annen av øyas gårder.

I 1799 opphørte skolefellesskapet med Fredrikstad, og Glemmen fikk sitt eget skolevesen basert utelukkende på den ambulerende omgangsskole. I de første årene etter adskillelsen synes det bare å ha vært en eneste lærer for hele bygda, nemlig Jon Jørgensen Veum. Selv om man riktignok ikke satte store krav til undervisningen, som tok nærmest sikte på å meddele barna de fornødne kunnskaper i kristendom, må det ha vært en temmelig stri jobb for den enslige skolemester å slite med et så stort distrikt. Hans lønn var heller ikke fyrstelig, i 1810 således 32 daler og 56 skilling... Teksten fortsetter nedenfor.


Kjøkøy skole


Lunde skole


Rødsmyra skole


Rød skole


Smertu skole


Ungdomsskolen

I 1811 ble det så besluttet å dele bygda i to kretser, nemlig Kråkerøy med Kjøkøya på den ene side og det egentlige Glemmen på den annen. Som ny lærer ble i den anledning ansatt en ung mann ved navn Andreas Larsen. Da han imidlertid vel var blitt bibrakt den nødvendige opplæring for sin nye gjerning, vegret han seg bestemt for å tiltre posten, og dermed var man like langt, d.v.s. den nye skoleordning måtte utsettes inntil videre, visstnok til 1825 da Halvor Aasmundsen ble ansatt som lærer med en lønn av 20 daler året.

1841 er for Kråkerøys vedkommende litt av et merkeår forsåvidt som man da for første gang fikk en av øyas egne sønner som skolelærer, nemlig den 20-årige Reinert Didriksen Strålsund. Hans lønn ble satt til 25 daler i året samt kost og losji på gårdene rundt om. For overfarten til og fra Forstaden fikk han i ferjepenger bevilget 60 sk. ekstra.

I 1850 sluttet han som omgangslærer og dro i stedet inn til hovedstaden for å prøve lykken der. Han døde imidlertid der inne allerede samme år som offer for den store koleraepidemi som nettopp ved de tider raste. Han var da bare 29 år gammel. Om hans virksomhet som lærer, vet vi lite, men han kan være verd å minnes som den visstnok første Kråkerøy-gutt som slo inn på dette yrket.

I 1856 skjedde det noe viktig på skolefronten. I det året ble det nemlig nedsatt en komité som fikk i oppdrag å utarbeide plan for en fast skole. Fra Kråkerøy deltok Asbjørn Andersen Rød. Året etter hadde komiteen ferdig sitt forslag som gikk ut på opprettelse av tre skolekretser med hver sin lærer, og fast skole ble gjennomført i Nygård krets, og i 1859 også for Glemmen krets. I 1861 søkte man imidlertid å komme helt bort fra det gamle omgangsskolesystem, og faste kretsskoler ble opprettet også i de øvrige kretser.

Utgiftene til dette ble dels bestridt av kommunen og dels ved bidrag fra kretsens gårder som nå slapp det ambulerende skolehold. Kråkerøy ble delt i nordre og søndre krets med henholdsvis 20 og 33 skolebarn. Lærer på øya var Andreas Nicolai Nielsen som var blitt ansatt i 1858.

I søndre krets leide man skolestue på en av Lundegårdene, mens det i nordre krets fremdeles måtte holdes omgangsskole en kort tid inntil man i 1862 fikk leiet skikket skolerom hos Jacob Enhus. Også søndre krets skiftet alt i 1863 skolestue, idet man fra nå av leiet rom hos Nils Bjørnevågen etter en kort tid atter å ha praktisert omgangsskole, da man hadde funnet ordningen med kostpenger til læreren og leie av skolehus for kostbar for kretsen.

I 1864 ble for øvrig de særskilte kretskasser avskaffet, og man fikk i stedet ordning med fellesklasse for hele bygda likesom også utligningen av skoleskatten ble omlagt. 1860 og 70-årene er for Kråkerøys vedkommende sterkt preget av bygging av skolehus... Les gjerne videre under hver skole.

I avisklippet nedenfor kan det leses et referat fra Kråkerøy skolestyre på midten av 1930-tallet. Fra Smaalenenes Social-Demokrat 30. juli 1936.