Om gamle værvarsler fra Kråkerøy og andre bygder:

Det har alltid vært et gode å kunne forutsi hva slags «værlag» den nærmeste fremtid ville bringe. Særlig var dette i gamle dager av stor viktighet for folk, som levde i nær kontakt med naturen, f. eks. sjøfolk, fiskere og bønder. Det var nesten ikke den ting i naturen, som ikke folk tok varsel av, men særlig innen dyreverden finnes mange interessante værspådommer. Blant disse folkelige værvarslene fra Kråkerøy, er naturligvis en hel del kjent også fra andre bygder, men en har tatt med alt sammen for å kunne gi et relativt fullstendig bilde av de værvarslene som har vært i bruk i en norsk kystbygd.

Et bilde tatt av månen fra Losfjellet i 2004. Med dårlig kamera og gjennom 3-lags glass blir det et merkelig skue.

Noen av de mer særegne starter vi med her:

Når en hører brenningen i sjøen utenfor bruse innover land, heter det at ”han maler på tangane.” Det betyr vanligvis at det kommer nytt vær inn fra sjøen, om vinteren særlig mildvær.

Når en om vinteren hører det knake i vegger og tak, heter det at det er ”så kaldt så flisa spretter.”

”Fredagsvær er søndagsvær,” heter det, og ”mandagsvær er vær for hele uka.” Har det regnet fra morgenen og ikke holdt opp før middagen, vil det også bli regn resten av dagen. Det været månen går inn med, får en mye av gjennom hele resten av fasen.

”Mye morild, mye vind.” Høyvann varsler ”storm i sjøen,” d.v.s. stormen står utenfor og trykker i sjøen. ”Bekker i sjøen”. Når det i regnvær går ”klarer” i sjøen med blankt vannspeil, vil det bli regn hele dagen. ”Det går bekker i sjøen.”

Hvis sjøen blir full av blærer når det regner, er det også et tegn på at regnværet blir langvarig.

Når kjærestefolk tretter, vil det bli uvær. Slipper en et brødstykke i gulvet, vil det bli stygt vær, hvis den faller med smørsiden ned.

En kunne også spå været ved hjelp av spåbenet i torsken. Den ene siden av benet svarte ja, den andre nei. Så kunne en bare spørre hvordan været ville bli, og kaste benet opp i luften.

Fra Poseholmen i 2015. Styggvær over Onsøy.

Her følger værtegn som sikkert er kjent for noen:

Husdyrene:
Når katten spiser gress, blir det regn. Når den strekker seg og hvesser klørne, blir det regn med storm. Regn blir det også når den vasker seg.

Når hunden spiser gress, kan en vente regn. Når hunden uler til månen, blir det væromslag.

Det blir gjerne regn når kuene ”kjaser” eller galloperer rundt i ring med halen til værs. Da sier en at ”kua kjaser opp regn.”

Når hesten rister seg i sæletøyet, blir det regn og storm. Hvis en drømte om hester - i sær om røde og ville -, kunne en vente uvær neste dag. Drømte en dertil om to ville hester, kunne en være sikker på forlis.

Hvis en regnbyge blir kort, går hønene inn, men hvis den blir langvarig, blir de gående ute. Om hanen heter det, at den varsler regn hvis den galer i middagstiden. Hvis den galer om kvelden, blir det regn. Enkelte haner er «uværshaner» og varsler uvær sikrere enn haner flest.

Fuglene:
Hvis det sitter spurv i kornbåndet om jul, kan en vente en snerik vinter. Når spurven hakker i vinduskittet om høsten, blir det snart mye sne.

Når svalene flyr lavt, blir det regn. Når ”snelinerlene” kommer i flokkevis om høsten, blir det regn. Når flokketrosten kommer om høsten, blir det mye snø. Det samme gjelder forresten ”silkevipa”.

Når skjæra om våren bygger redet sitt lavt nede i treet, vil det bli mye regn det året, men dersom den bygger høyt opp, i toppen, vil det bli pent vær.

Når måkene flyr høyt over fastlandet, blir det regn. Hvis kråkene sitter på gjerdestaurene og skriker, blir det også regn.

Hvis gjøken kommer så tidlig at den galer på "bar kvist", blir det uår med mye regn. Når gjøken galer sitt første ko-ko,
kan en være viss på at sommeren er kommet. ”Når gjøken har galt, og tordenen slått, kan en gå barbent.”

Ravnen eller ”kørpen” er en gammel værvarsler. ”Kørpen flyr alltid med vinden i ræva”, eller ”kørpen flyr alltid før vinden”. Den viser med andre ord fra hvilken kant en ny vind vil blåse.

Hvis grønnspetten, eller ”tyrikråka” som den oftest kalles, skriker drypp, drypp, vil det bli regn. Det samme gjelder ”Gjertudstrosten.”

Når vasspipa skriker, blir det regn. Enkelte vårkvelder kan en høre århanen spille, og da kan en være sikker på, at det dagen etterpå vil bli regn.

Fra sjøen mot Måkekollen og Onsøy 2016.

Insektene:
Hvis flua er uvanlig hissig på folk, kan en vente snarlig tordenvær. Når kleggen er hissig, skal det også bli uvær.

Fiskene:
Mot uvær går all fisk ned i dypet. Særlig går makrellen dypt når den venter tordenvær.

Plantene:
Om tistellen heter det, at så høy som den vokser om sommeren, så høy skal sneen ligge om vinteren. Mye rognebær, gir våt høst. Når ekeløvet springer ut før askeløvet, vil det bli mye regn det året, det omvendte vil bli tilfelle, hvis asken er først ute. Det heter gjerne: "Ek før ask, plask. Ask før ek, stek."

Himmellegemene:
Når det er ”gal” (gjerde) rundt månen, blir det uvær. Om vinteren kan en vente snø i tilfelle. Og uværet skal komme fra den kanten der ringen er åpen. ”Krans” rundt månen betyr også sne. Hvis månen er uvanlig «spiss», skal det bli uvær med sterk vind. Når månen står på himmelen, blir det også mye vind. Hvis den «ligger», blir det stille vær. Derfor heter det: ”Ståendes måne, liggendes matroser. Liggende måne, stående matroser.” Uvær blir det også hvis månen kommer svært nær en stjerne. Det heter: ”Månen tar inn båten sin, og da blir det storm.

”Gal” rundt solen varsler uvær. ”Solulver” er også et gammelt tegn på forestående uvær. Er det et sterkt rødskjær når solen stiger om morgenen, betyr det regn. ”Morgen rød, gjør aften blød.” Er selve solen også rød, blir det væromslag. Hvis solen går inn i en sky, når den går ned om kvelden, blir det regn neste morgen. ”Går sola ned i en sekk, står ho opp i en bekk” heter det.Er det en ”klare” eller ”glette” om solen når den står opp, blir det regn innen kvelden. ”Østa glette, gir våt hette.”

Skyene:
Når skyene danner ”vindrøtter”, d.v.s. formasjoner som ser ut som sprikende grener, vil det bli vind. ”Makrellskyer” gir varsel om lett, godt vær.

”Svarte strimer” ute i fjordgapet varsler ”utavind”, altså vind som kommer inn fjorden. Hvis det står store, mørke skybanker i fjordgapet, og lette skydotter ”uler” foran innover, blir det ”utavind med storm.” Hvis det kommer ”solhuer”, små, hvite skydotter, nordfra og når solen før middag, vil det bli vind.

I Tømmerrenna ved Driteren 2016.

Vinden:
Hvis vinden kommer fra nordost, blir det regn eller sne. Hvis det om vinteren kommer mildvær ”Norda linne gir kulde ute og inne.” Når det kommer sønnenvind om vinteren, er den gjerne sur og kald. Derfor heter det: ”Ny sønnavind, er like kald som gammal nordavind.”

Stjernene:
Hvis det er ”mye stjerner”, vil det bli kaldt. Likeledes ved mange stjerneskudd.

Nordlys:
Nordlys er også et varsel om at kulde er i vente.

Røk og dis:
Når det ligger tåkedis lavt over engene, vil det bli kaldt. ”Frostrøk” kalles det. Sjørøk om vinteren varsler mere kulde. Når røken slår ned i skorstenen, varsler det væromslag med regn.

Regnbuen:
Når regnbuen står i vannet med den ene enden, blir det regn. Hvis en bare ser en del av regnbuen, varsler det ”solregn”, avvekslende sol og regn.

Forskjellige andre værtegn:
Når en er på sjøen om kvelden og ser to fyrlys, der en vet det bare er et, kan en vente uvær.

Når ”landet bygger” om morgenen - sånn at holmene ”flyter” på sjøen i solhildringen, blir dagen varm og fin.

Et gammelt ord sier, at ”ælva skiller”, d.v.s. den hindrer tordenvær i å komme over fra den ene elvebredden til den andre.

Når det om vinteren midt i en kuldeperiode tar til å rime på busker og trær, vil det snart bli mildvær.

Når ”bekkane slår seg”, d.v.s. gir vann fra seg når det er kaldt, kan en også vente mildvær. Hvis det kommer overvann på isen, ”fløvann”, går det også mot varmere værlag.

Fra Poseholmen i 2015. Strømtangen fyr skimtes nede til venstre for midten av bildet.

Kilde:
- Sagn fra Østfold.
- Alle fotos Roger Kjellvik.