Om nybrott i Lundeskogen:

Andersens i Lundeskogen var driftige folk og i Smaalenenes Social-Demokrat 13. juli 1938 forteller Alfred Jensen om mangt de fikk til der hjemme. Om familien på bildet fra samme avisartikkel er opplyst av, oldebarn, Lars-Henrik Christensen: Manda Karoline og Bernt Andersen med barna Birger, Irene, Kalle og Harriet.

”Den som for noen år siden spaserte hovedveien utover Kråkerøy, så langt som et stykke utenfor Lunde skole, kunne en på venstre hånd se et villniss av tett halvstor bjerkeskog som vokste mellem hundrevis av stubber efter feldt skog. Kommer mann nå forbi stedet, ser mann et vakkert nybrott, drenert efter alle kunstens regler og beplantet med en rekke forskjellige slags vekster fra jordbær til poteter, og en hel del frukttrær.

Det er jo almindelig skikk og bruk på Kråkerøy å stelle godt med jorden og få den til å bære god grøde, men dette nybrott er så ualmindelig velstelt og beplantningen så alsidig at en straks legger merke til det. Mesteren for denne omskapning heter Bernt Andersen, og det som kanskje forbauser en mest er at han med trofast hjelp av sin hustru vesentlig har utført arbeidet i sin fritid. Andersen er stenhugger av fag, men han er også altmulig-mann og en meget dyktig arbeider, så han er sjelden ledig.

Da jeg forleden kom forbi traff jeg Andersen og hustru ute på nybrottet, og benyttet anledningen til å spørre ham litt ut. – Hvor mange mål har du brutt op i alt? — Ca. 6 mål i det hele. — Det har vel vært et slitsomt arbeide? — Aja, men jeg har laget mig en fin stubbebryter, og så hjelper kona til. Hun har ryddet vekk det meste av stubbene og buskene ettersom jeg fikk dem op. Det var et syn å se alle de svære hauger av digre stubber med røtterne på som lå pent stuvet langs fjellfoten. Det er brenne til mange vintre.

Vi står foran en stor jordbæråker med kraftige planter fulle av frukt — mest umodne ennå. Andersen forteller at det er et og et halvt mål som er utplantet, og da det er svart fin mulljord så er det rimelig at de trives. — Du selger vel for mange penger av dette stykket? — Aja, det blir jo endel, men vi selger vesentlig til forhandlere da vi ikke har anledning til å stå på torvet. — Det er en masse arbeide, skyter konen inn, og vi har hendene fulle til enhver tid. Og rimelig nok, for jordbærene er bare en brøkdel av beplantningen.

Alleslags grønnsaker står frodig i rad og rekke, og på et lite gulrotstykke hadde han avlet optil etpar tønner fortalte Bernt. - Her står turnips, hvad skal du med den? - Jo, det er til grisene, de liker den og så får jeg gjødsel istedet. Han arbeider med fremtidsmål, Bernt, han har satt op uthus av betong med plass til kua som skal komme og til de 8 griser som leker i bingen utenfor.

Det er meningen å bryte op endda flere mål som ligger inntil, men det koster jo penger å kjøpe jord selv om den ligger under et vildniss, og Bernt begyndte med to tomme hender. - De bidrag jeg har fått gjennem jordstyret har vært til stor hjelp, sier han, men det rekker jo ikke langt, og jeg vil nødig stifte for mye gjeld.

Flatene som Bernt med frue ryddet er fortsatt åpent og fint lende i 2017, og her er plass nok.

Vi går videre over nybrottet hvor det blandt annet er plantet ut 60 frukttrær av forskjellig slags og endel bærbusker, tomater etc. Noen av frukttrærne står allerede fulle av kart. Videre har han satt 4 tønner poteter på den nyeste rydning, og alt står frodig da jorden er av fin kvalitet og ligger solrikt og lunt til. Andersen hadde nok en mening da han for noen år siden bygde huset på fjellknatten foran rydningen og alt ser ut til å gå efter programmet.

Andersen er en alsidig mann. Ved siden av sitt fag, er han gråstensmurer og cementstøper og han var også skytebas ved vannanlegget i Borge. Det skal en ualmindelig energi og arbeidslyst til å nå med alt dette og Bernt har begge deler i overflod. Det samme har hans hustru, som har en stor del av æren, og holder bare helsa for dem begge så vill de nok bli holdne folk med tiden — noe de også i fullt mon fortjener.

Ved siden av Andersens ligger etpar mindre nybrott på ca. et-par mål, og det er en fryd å se hvad de flinke strevsomme mennesker kan få ut av et lite jordstykke. Når alt kommer til alt, så er dog jorden det fornemste vi har, men man må forstå den og ha lyst til å drive den, ellers kan den bare være til skuffelse. A. J.”

Lundeskogen i 1947. Flyfoto: Fredrikstad i tid og rom.

Kilde:
- Smaalenenes Social-Demokrat 13/7-1938 / Alfred Jensen.
- Takk til Lars-Henrik Christensen for info om personene på Lundeskogen.