Om Haugen, senere kalt Blekedammen:

Didrik Stenersen (1706 - 1753) bodde antagelig på denne plassen. Det sies ikke uttrykkelig, han angis bare å bo på Smertu, men da de to hovedbrukene bruktes av hans brødre Ole og Hans, og plassen Smertustranden beboddes av den tredje broren Elling, er det grunn til å tro at Didrik bodde på Haugen, dette så meget mer som hans datter Gislaug og hennes mann senere med sikkerhet vites å være bosatt der.

Didrik ble gift 1737 med Inger Jørgensdatter. Hun overlevde mannen og nevnes i 1762 som enke på en plass under Smertu. De hadde barna Marthe (1738), Anne (1743), gift til Rød, Gislaug (1745), gift med Anders Monsen Haugen, Stener (1747), og Jørgen (1750) som kom til Fuglevik og ble stamfar for slekten der, samt en datter gift med Halvor Andersen Hollender, død i Fredrikstad 1796.

Haugen, eller Blekedammen som den senere kaltes, er visstnok identisk med plassen nordre Bekkhus som ofte omtales i første halvdel av 1700-årene. Anders Monsen (1739 - 1809), en utenbygds mann, ble gift med Gislaug Didriksdatter (1745 - 1798) og flyttet inn på Haugen. Etter Gislaug ble skifte gjort opp med en nettobeholdning på vel 58 daler, slett ikke så verst for en strandsitterfamilie å være. Etter sin far Didrik hadde Gislaug arvet jord i Smertu, og i 1783 solgte Anders Monsen 4 11/16 skinn til Ole Stenersen og Elling Hansen for 10 daler.

Da Gislaug var død, inngikk Anders nytt ekteskap med Johanne Frantzdatter, antagelig fra Forstaden. I første ekteskap hadde Anders barna Hans Henrik Berg, Johannes Andersen, Catrine Andersdatter og Inger Marie Andersdatter. Johannes overtok plassen etter faren, Catrine ble gift med Auden Olsen Enlauget. I annet ekteskap var det barna Johanne (1799), Grethe (1803) og Karine (1806).

Skomaker Hans Andersen Berg døde på Smertu 1819. Anden Olsen, foregåendes svigersønn, bodde en kort tid på Haugen omkring 1806, men flyttet snart etter til Enlauget under Enhus. Johannes Andersen, forannevnte Anders Monsens sønn, kjøpte Haugen, dvs. bebyggelsen, av sin far for 100 daler 31. mars 1809. Han fikk grunnbok på plassen av kaptein Wüllner 31. desember 1824 mot årlig avgift 4 daler.

Fra Blekedamsveien i februar 2017. Foto: Roger Kjellvik

Johannes var gift med Anne Jonsdatter. I 1826 kalles han arbeidsmann, og plassen benevnes Blekedammen. Deres barn var bl. a. Else Marie (1813), Lars (1815) og Grethe Sophie (f. ca. 1805). Else Marie ble gift 1839 med Peter Andreas Petersen, Lars Johannessen Blekedammen ble gift 1840 med Maren Kirstine Petersdatter fra Onsøy, og Grethe Sophie ble gift som enke 1837 med Ole Andersen Smertu. En datter av Lars Johannessen var vel den Mina Andrea Larsdatter Blekedammen fra Vaterland som ble gift i 1865 med skjæremester Anders Carlsen Kalberg.

Peter Andreas Pettersen fra Haviken i Onsøy fikk grunnbok av Jens Sørensen mot 5 daler årlig i 1860, men hadde visstnok bodd på plassen helt fra han i 1839 giftet seg med Else Marie Johannesdatter (f. 1812). Hun bodde i 1865 som enke på Blekedammen sammen med sønnene Petter (22 år, matros) og Anker (14) samt døtrene Josefine (23) og Klara (11).

Josefine ble i 1866 gift med arbeidsmann Jørgen Svendsen fra Tune, og en søster Elisabeth var i 1864 blitt gift, bare 17 år gammel, med bakermester Friedrich Wilhelm Seidel fra Erfurth i Sachsen. I dag er det ikke stort tilbake av den egentlige Blekedamsplassen som lå i bakkeskråningen på vestsiden av veien straks syd for misjonshuset på Smertu. Men den gamle Blekedams-slekten har fremdeles etterkommere i bygda.

Om Smertustranden:

Elling Stenersen (1687 - 1744) bodde i et hus nede ved stranden. I 1723 heter det at ”j huus beboes af Elling Steenersen, saaer indtet, boer ved stranden og nærer sig ved fart, aarlig consumption og tolder skat 2 rdr.”. Elling var altså sjømann. Han hadde en tid egen båt og var nærmest hva vi vil kalle fraktemann. Han eide også part i Smertu. Hans kone het Mari Audensdatter. Hun bodde på sine eldre dager på Enhus.

Deres sønner var Auden (f. 1726) og Stener (f. ca. 1721). Auden Ellingsen kom til store Enhus og ble stamfar for ætten der. Stener ble en tid boende hjemme på stranden. Stener Ellingsen (d. 1757) bodde som nevnt først en tid hjemme på Smertustranden, men flyttet senere over til byen. Han døde i København som utskrevet soldat. Han ble gift 1747 med Kirsti Hansdatter. Etter henne ble det skiftet i 1770. Deres barn var Elling (f. ca. 1751), Jacob (ca. 1753) og Anne Cathrine (ca. 1747).


Sønnen Jacob Stenersen omkom til sjøs engang i 1770-årene. Paul Mathisen (1730 - 1789) bodde på Smertustranden fra 1759 da han fikk skjøte fra Auden Ellingsen på et hus der. I 1784 pantsetter han sitt hus «Strand kaldet». Han var født i Forstaden. Hans kone het Amalia Monsdatter og var antagelig fra Tune. Også Paul var sjømann og hadde en tid en liten fraktebåt.

Skiftet etter ham holdtes 1. desember 1789. Av barna levde da sønnene Mathias (16 år) og Niels (12) samt datteren Anne Margrethe. Halvor Olsen (f. 1767), sønn av Ole Stenersen Øvre Smertu, bodde på Smertustranden i 1801. Han kalles da matros. Under krigen ble han tatt til fange av engelskmennene sammen med sønnen Olaus. De ble senere sittende i prisonen i London i mange år.

Halvor fikk grunnbok av sin bror Jon i 1824 mot 2 daler årlig. Halvor var gift med Inger Nielsdatter (1764 - 1837). De hadde mange barn, således Anne Marie (1789), Maren (1792), Olaus (1798), Idrikka (1803), Helene (1806) og Hans Jacob (1807). Både Olaus og Hans Jacob ble boende på Smertustranden, straks ved ferjestedet. Halvor døde i 1840. (Eiendommen har i dag adresse Prestegårdsveien 4 og er ikke lenger i slekten). Olaus Halvorsen (f. 1798) fikk skjøte av sin far 13. september 1831 på tomt og bygninger. Olaus var fraktemann. Han var gift med Anne Laurette Billenton (f. 1798), født i Christiania, men oppvokst i Vaterland.


Smertustranden 2017. Foto: Roger Kjellvik

Deres barn var Helene (f. 1826) , Nicolai ( 1829 ) , Inger ( 1832 ) , Ida Fredrikka ( 1835) , Olava (1842) og Johan. Sønnen Johan Olausen ble styrmann. Han giftet seg 1865 med Marthe Marie Widding. Ida Fredrikke ble gift med skipper Lars Fredrik Engebretsen som senere overtok stedet. Inger ble gift med styrmann Hans Peter Johannessen. Helene var ugift. Hun rodde lenge i ferjestedet og bodde hos sine søsken på Smertustranden.

Også søsteren Olava bodde som ugift på stranden i 1865. Nicolai omkom til sjøs i 1855. Olaus Halvorsen døde i 1875. Hans Jacob Halvorsen (1807 - 1887) var også fraktemann. Hans kone het Anne Sophie Pedersdatter (1807 - 1888) og var fra Hvaler. De bodde på Smertustranden, hvor Hans Jacob og broren Olaus etterhånden hadde fått seg hvert sitt hus.

Hans Jacob hadde flere barn, således Inger (1839), Marie (1837), Halvorine (1841) og Hans Petter (1842), men ingen av dem bodde hjemme i 1865. Hans Petter Johannessen (1840 - 1893) kalles i 1865 matros, men ble visstnok senere styrmann, og ved sin død kalles han ferjemann. Han var fra Fredrikstad, men ble gift 1864 med Inger Olausdatter (f. 1832) og ble senere boende i hennes fedrenehjem på Smertustranden.

Deres sønn Nicolai var i 1865 3 år gammel. Nicolai rodde i ferjestedet i mange år. Lars Fredrik Engebretsen (f. 1826) var skipper og reder. Han var sønn av Engebret Halvorsen og Bergitte Larsdatter, Bjølstadgrunn, og ble gift til Smertustranden med Ida Fredrikke Olausdatter (f. 1835) i 1866 og ble senere boende der. Deres sønn Johan Engebretsen, senere ferjestedsforpakter, og var i 1957 eier av stedet.


Smertustranden 2017. Foto: Roger Kjellvik

Kilder:
- Kråkerøy – en østnorsk kystbygd 1957.
- Adresseangivelse fra Finn Gjerløw Engebretsen.